Faksimile: Slik ser forsiden på påskenummeret ut, med nynorsk navn og hovedsak. – Hver uke vil hovedsaken og noen flere artikler være skrevet på nynorsk, sier Karl Andreas Jahr.

Korsets Seier vil nå hete «Krossens Siger»

I annenhver utgave vil forsiden stå på nynorsk. Avisens innhold ellers vil ha en 50 prosent fordeling mellom målformene.

Vebjørn Selbekk, ansvarlig redaktør i Dagen og Korsets Seier

Han satt i gang kursing av Korsets Seiers ansatte allerede ved årsskiftet, da oppkjøpet var et faktum.

Begynte med verb

Selbekk forteller at det har vært en utfordring for østlendingene i Korsets Seier å lære nynorsk.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Det har vært mye å ta tak i. Det har vist seg at mange av de ansatte fikk svært svake karakterer i nynorsk på videregående, så vi begynte med helt grunnleggende ting, som hvordan man bøyer verb.

Han understreker videre at det er viktig at journalistene kjenner hele spekteret i nynorsken, siden 50 prosent av avisen nå vil bli på nynorsk. Det inkluderer også de eksterne skribentene. Selbekk ser frem til å lese det Øystein Gjerme og Sigmund Kristoffersen skriver, på nynorsk.

– Disipler blir nå «læresveinar». Det blir en overgang for leseren, men vi håper det går fint, sier sjefredaktøren.

Distriktsopprør

Bekymret: Karl Andreas Jahr, utgavesjef i Korsets Seier, sier at journalistene vil ha ytterligere behov for opplæring i nynorsk.

– Det er sjelden at det er tilløp til distriktsopprør fra øst mot vest der vest er sentralmakten, men i dette tilfelle er alt snudd på hodet.

Han har hatt store problemer med å få de ansatte til å kalle arbeidsplassen sin for «Krossens siger», blant annet fordi de ikke forstår hva det betyr. Jahr medgir etter hvert at han også har problemer med å forstå nynorsk selv, noe som naturlig nok gjør det vanskelig å lære bort.

– Jeg skjønner veldig lite at dette språket, men overfor vestmakten later jeg som om jeg skjønner mer enn jeg egentlig gjør.

Frykter byopprør

Utgavesjefen frykter også at overgangen til nynorsk kan bli tøff for leserne.

– Våre lesere er ganske spredt rundt i landet. Derfor er jeg bekymret for den delen som bor i sentrale strøk. Distiktsopprør ser vi stadig vekk. Jeg frykter et byopprør, advarer Jahr.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Journalistene har den siste fått praktisere det de har forsøkt å lære, og KS har til hensikt å fylle halve påskenummeret med artikler på nynorsk.

– 50 prosent er selvfølgelig altfor mye, men jeg antar vel at det også kunne vært verre, avslutter Karl Andreas Jahr.

(Artikkelen er en 1. aprilspøk fra 2020)