Knutby - igjen
Det går veldig galt hvis nok mennesker blir overbevist og er villig til å ofre både seg selv og andre på veien.
Det er deilig med sommerferie, men da jeg etter tre og en halv uke med diverse familieutflukter skulle se en dokumentar, måtte det bli «Drap i Knutby».
Historien om den svenske Filadelfiamenigheten som gikk helt av hengslene, med trusler, utestenginger og bibelvers som ble tatt ut av sin sammenheng, og der drap førte til et enda større samhold og lojalitet til de som ledet an, er uten sidestykke i skandinavisk frikirkelighet. Eller er den det?
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Forkynnelse på avveie. Åndelig manipulering av unge mennesker. Usunne relasjoner der maktbalansen er skjev og utnyttes på det groveste. Mennesker fulle av frykt og angst, redde for seg selv, andre og Gud.
Selvsagt, og heldigvis, er det få som har opplevd drap i sine menigheter og så sterk kontroll av medlemmene som i Knutby. Likevel er det for lett å avfeie hele greia og si at det er galskap som vi aldri har sett maken til. Jeg sitter igjen med en tanke: «Er det ikke noe kjent med dette?»
Ikke mange har opplevd det samme som i Knutby. Men vi er mange som har sett noe som likner. Konturene av noe. Begynnelsen på noe. Noe som kan gå veldig galt hvis nok mennesker blir overbevist og er villig til å ofre både seg selv og andre på veien. Da er det for lettvint å skyve det bort og late som om det ikke kan skje igjen.
