– Kirkekonflikter er ikke spesielt farlig

Men menighetene må ta tak i problemene på et tidlig stadium, påpeker pastor og coach.

I den siste tiden har det stormet rundt Hillsong Norway. Menighetsnettverket, som består av åtte fellesskap rundt om i landet, opplever på ny en runde hvor det rettes kritikk mot øverste leder Jostein Krogedals lederstil. De første varslene om usunt lederskap kom i januar 2019.

I august sa pastorparet Jenny og David Hasseløy brått sa opp sine stillinger i Hillsong Oslo - uten noen konkret begrunnelse. De påfølgende ukene fulgte en rekke Hillsong-ledere i Drammen etter, og der kom det igjen frem misnøye med ledelsen i Hillsong (se tidslinjen under).

Nye ledermodeller

Bernt Torgussen er pastor i Tønsberg Pinsekirke Betania og har i tillegg mange år bak seg som profesjonell coach for organisasjon og næringsliv. Han er brennende opptatt av sunt lederskap og tror Hillsong nå gjør rett i å gå grundig over situasjonen i menigheten.

– Hillsong gjør det de må nå. Jeg mener visjonære ledere som Jostein og kona Brit i prinsippet er en mangelvare i dag. Men samtidig har de oversett noen viktige signaler på veien. Nå virker det heldigvis som at alle forstår alvoret, sier Torgussen til Korsets Seier.

Den erfarne pastoren fikk etter hvert i sin karriere som åndelig leder et behov for ytterligere lederutdannelse. Han mener lederrollen har endret seg dramatisk gjennom årene.

– Hver tid har hatt sin modell for ledere. Under industrisamfunnet brukte man prinsippet med pisk og gulrot. Mennesker var maskiner som kunne styres og kontrolleres. Dette er over for lengst. I dag må du lede personer ved å appellere både til fornuften, til hjertet og hele mennesket. Ånd, sjel og kropp, rett og slett.

– Hva er det som skiller en åndelig leder fra andre typer lederstillinger?

– Hovedforskjellen er at åndelige ledere berører det dypeste i menneskers liv. Vi forvalter på mange måter Guds ord, og taler på vegne av ham. Det er et stort ansvar. Det gjelder å finne en balanse mellom å være frimodig på Guds vegne og det å være ydmyk nok til ikke å trå over de usynlige grensene i menneskers liv. Man skal passe seg som visjonær leder for å misbruke skriftsteder som handler om trofasthet, overgivelse og så videre for å nå sine mål. Det kan i det lange løp føre til slitasje og konflikt, sier han.

Maktbalanse som komponent

En som tidligere har vært eksponert for konflikter i hellige hus er Agnes Ellinor Skagemo. I 2014 skrev hun en masteroppgave om konflikt og konflikthåndtering i Den norske kirke. Hun ønsker ikke å kommentere Hillsong-saken spesifikt, men uttaler seg om konflikthåndtering i kirker og menigheter generelt.

– Maktbalansen er ofte en avgjørende komponent i en konflikt. Ofte kan den som sitter med lite makt føle seg maktesløs i møte med en med større makt. De med mest makt har i større grad mulighet til å sette en agenda og styre i hvilken retning utviklingen går, sier Skagemo.

Hun peker på tre typer makt, som den tyske sosiologen Max Weber står bak: Tradisjonell makt, hvor underordnede adlyder lederen fordi det alltid har vært sånn. Karismatisk makt, som bygger på lederens enestående personlige kvaliteter. Legal makt, hvor utøvingen av lederskap er basert på nøye konstruert og allment godtatt regelverk.

– I en del pinsekarismatiske menigheter ser vi kanskje mer av karismatisk makt i kombinasjon med legal makt i lederstillinger, noe som kan gjøre maktubalansen enda større, sier Skagemo.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Egne teknikker

Som leder av en pinsekarismatisk menighet, har Bernt Torgussen jobbet mye for å innarbeide teknikker for et sunt lederskap.

– Hele tiden spør jeg med selv om det er noe jeg ikke ser. Spesielt om jeg skulle få kritikk eller bli konfrontert. Det er noe jeg har øvd på lenge. Samtidig ser jeg ikke på kritikk som noe negativt, men som nødvendig feedback.

– Når bikker kritikk over til å bli konflikt?

– Konflikt har nok mange ulike syn. Men jeg mener det ikke er spesielt farlig, om man tar tak i utfordringene på et tidlig stadium. Problemet oppstår hvis man går i forsvarsposisjon og ikke møter uenigheten med et åpent sinn. Jeg blir med en gang skeptisk hvis jeg for eksempel hører: «Jeg kjenner meg ikke igjen i kritikken.».

– Kan disse teknikkene læres eller trenger man personer rundt seg til å oppdage sine egne blindsoner?

– Begge deler! Ingen av oss er fullkomne. Jeg tror at man absolutt kan lære seg reaksjonsmønstre. Men man må øve på det. Det er lettere sagt enn gjort. Samtidig er det helt nødvendig som leder å ha folk rundt seg som kan tale inn i livet. Mine medledere har fått fullmakt til å rope ut om jeg overser noe, forteller Torgussen.

Kallstanke

Agnes Ellinor Skagemo fant gjennom sine studier at en åpenhetskultur og gode strukturer i lederskapet er viktig for å forebygge konflikter i kirken. Selv om hun mener det ikke er flere konflikter i kirken enn andre steder, kan de ha en tendens til å bli større enn i andre sammenhenger.

– I kristne miljøer har vi et ideal om snillisme og tilgivelse. Det sitter langt inne å innrømme at man har en konflikt. Det kan være vanskelig å snakke om det, og man lar heller være å ta det opp. Når konflikten kommer til overflaten, har den kanskje blitt større enn den ville vært dersom man hadde tatt den opp på et tidligere tidspunkt.

– Hva tror du det kommer av?

– Det kan ha med kall å gjøre, som gjerne står sterkt i kirken. Konflikter kan oppleves som et angrep på egen tro og identitet. Å argumentere mot andres kall fra Gud, kan være en vanskelig øvelse. Som frivillig i en menighet har man lite å stille opp med mot ledelsen i slike situasjoner. Da kan det nok ofte oppleves som at det å trekke seg ut er eneste veien å gå.

– Det høres ganske alvorlig ut?

– Ja, og derfor mener jeg det er viktig med strukturer i en menighet som er konfliktforebyggende. En åpenhetskultur som gir rom for å snakke om vanskelige ting før det eskalerer.

Ber for en løsning

Torgussen kjenner seg igjen med beskrivelsene som Skagemo kommer med.

– Det er så trist at det å fornekte uenigheter til slutt fører til nærmest at man blir fiender og må gå hvert til sitt. Det er en dyr pris å betale for noe som kunne vært løst mye lenger før. I dag forventer man å bli sett, hørt og møtt med respekt av våre ledere. Denne kulturen må kristne ledere øve på og lære seg. Det starter med å se på uenigheter på en ikke-fordømmende måte, som en naturlig del av livet, sier pastoren.

Skagemo vil ikke uttale seg om hva som kommer til å skje videre med Hillsong-menighetene etter at flere har valgt å trekke seg ut. Men hun trekker paralleller til funnene i sin masteroppgave.

– Mine informanter viser til at det var vanskelig å gå videre for enkeltpersonene, på tross av at konflikten på papiret var løst, dersom de involverte i konflikten fortsatt var der. Roten til konflikten var ofte så dyptliggende, at det var vanskelig både for de som stod i sentrum og de rundt.

– Hva med menighetene, hva skjedde med dem?

– Menighetene kom seg videre. Men det viste seg at de som var mest involvert i konflikten sluttet etter forholdsvis kort tid, selv om konflikten pr definisjon var løst, sier Skagemo.

– Hva tror du vil skje i Hillsong videre, Torgussen?

– Jeg vil ikke spekulere i det. Vi ber for både menigheten, lederne og varslerne. Jeg håper de kommer gjennom dette, så må vi rundt prøve å lære, ikke dømme. Vi er en del av Guds rike alle sammen.