Jesusrelasjonen må bli dypere og høyere i vår tid

Jeg leser stykket om«bønnekjemper, lær oss å be!» og kjenner at jeg har lyst til å dele mine tanker om dette.

Jakob sier i sitt brev, i 5,17, at Elia var et menneske, akkurat som oss. Han ba inderlig om at det ikke skulle regne, og det regnet ikke på jorden i tre år og seks måneder. Så ba han på nytt, og himmelen ga regn.

Hva mener Jakob med at Elia var et menneske som oss og at han ba inderlig? Hvis du leser i 1 Kongebok 17 og utover, så ser vi at det Elia gjorde, var å være lydig mot det Gud hadde sagt til ham. Han var en profet som levde med Gud. Han var ikke opptatt av hva andre tenkte og mente, men hans dypeste overgivelse var å leve etter hva Gud ledet han til. Det står at han vandret med Herren, så kanskje var det det Jakob mente når han sa at han ba inderlig?

Mange av oss har så lett for å sette oss selv eller andre i bås, «bønnemenneske-båsen» er noe de andre er i, men som jeg ikke er eller klarer. Gud skapte oss til fellesskap, hans tanke er å ha en relasjon med oss. Bønn er kommunikasjon med vår himmelske far. Vi putter aldri noen i «kommunikasjons-båsen», for vi vet at vi alle formidler noe til hverandre både gjennom ord, handlinger og liv. Når vi velger å prioritere gudsrelasjonen, vil vi automatisk ha en dialog med himmelen. Det kan være vi ikke tenker på det som bønn, men det er på den måten vi holder relasjonen dyp og levende.

Når vi tar tid i stillhet, leser Guds ord og søker hans nærvær, lærer vi ham å kjenne. Vi erfarer at Ordet blir sannheten i oss, at han er vår fred. Vårt liv vil preges mer av hans sannheter enn alt det vi får av påvirkning fra media.

Vi erfarer at hans hjertelag fyller oss med kjærlighet og nød for andre, og da formes våre bønner ut fra Guds hjerte og er på linje med himmelen.

Jeg vil oppmuntre den yngre generasjonen til å prioritere Jesusrelasjonen høyere og dypere i denne tida, rydd plass og tid til å la Jesus blir din aller nærmeste venn. La hans hjerte fylle ditt hjerte, så vil du erfare at utfra ditt liv flyter det strømmer av levende vann (Joh 7,37–38).

Min bønn i denne tida er at Gud skal kommer over vårt land og over hele verden med sitt nærvær som vi aldri før har erfart. Vi forstår gjennom det som skjer at vi som mennesker er veldig sårbare.

Vi har ridd på en bølge av velstand som har fått oss til å tro at vi ikke trenger Gud, og det handler bare om oss selv, hva jeg vil og kan få til. Så, i løpet av noen få uker, endres hele verden til en veldig sårbar klode, og måtte det utfra dette være mange som løfter sitt blikk opp mot himmelens Gud for å få hjelp.

Vekkelseshistorier forteller om land som har opplevd et Gudsnærvær som totalt har forvandlet landet og folket i mange tiår etter. Jeg ber og tror at vi vil se at Gud kommer på en måte som bare han kan. Ingen metoder eller kirkesamfunn, men hans nærvær som gjør at vi vender om til ham som nasjoner.