Jeg ble barnedøpt to ganger
– Jeg følte at dette ikke var riktig, forteller 77-åring.
Mine foreldre ble pinsevenner da jeg var i 8-10 årsalderen, og jeg var med på møter.
Da jeg var 12-13 år var jeg sammen med to andre jenter, og etter møtet en kveld ble de to andre kalt inn på kontoret til forstanderen. De kom ut og sa at forstanderen hadde spurt de om de ikke ville døpes nå? Jeg var for barnslig, hadde han sagt etter mine venninners utsagn.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
De to veninnene mine gikk arm i arm nedover gaten, mens jeg gikk alene etterpå og gråt. Jeg fant en bakgate hvor jeg gjemte meg, satte meg på en trapp og gråt.
Senere om sommeren skulle det være en sommerleir. Jeg hadde ikke lyst å reise, men jeg var påmeldt, og mine foreldre sa jeg måtte reise. De to veninnene mine reiste også, men de var jo døpt og voksne og de var sammen, og jeg følte meg ensom og låg i soveposen på sovesalen store deler av tiden.
Men så skulle det være dåp, og jeg tenkte at jeg ville døpe meg her hvis jeg fikk, slik at jeg også var voksen!
Ingen spurte meg om noe, ingen samtale før dåpen.
Jeg leste visst et bibelvers, men tenkte bare på at jeg var voksen nå.
Da jeg kom hjem ble de to andre med i menighetsmusikken, men igjen var jeg ikke voksen nok til å få bli med der. Mine foreldre sa at jeg måtte være med i musikken, jeg som var så flink til å synge, men jeg var jo ikke spurt.
Senere skulle det være menighetsmøte og jeg ble spurt om å melde meg i menigheten. Men jeg rømte hjemmefra da foreldrene mine skulle reise. De kom hjem og sa at de to andre hadde meldt seg inn og hadde vitnet så rørende. Jeg fikk kjeft av foreldrene mine, men jeg turde ikke fortelle hvorfor jeg hadde rømt og ikke ble med på møtet, det var på en måte bedre å få kjeft av foreldrene mine.
Jeg angret at jeg hadde døpt meg, jeg følte at dette var ikke riktig. Jeg hadde ikke ikke hatt fokus på dåpen, men på å få venninnene mine tilbake.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Jeg var 12 år, jeg var et barn, jeg har aldri senere i livet følt at jeg er voksendøpt, jeg er barnedøpt to ganger. Dette har vært et problem. Jeg har ikke følt at jeg kan ha tilhørighet i en menighet, for jeg føler meg ikke troende døpt. Som 12-åring hadde jeg ikke en grunnfestet tro, jeg visste ikke hva jeg gjorde.
Jeg ber til Gud om at han må godta min andre barnedåp som troende, og jeg ønsker sterkt å bli medlem av en menighet.
Jeg vet ikke hvordan det praktiseres i dag, om det er en som har en dåpssamtale før dåpen. I hvert fall bør det være selvfølgelig å ha en samtale med barn som vil voksendøpe seg.
