Informasjon vs. transformasjon

Bruker din menighet mer tid på å informere om ulike aktiviteter enn selve nattverden?

Vi lever i en tid hvor vi oversvømmes av informasjon. Kirken må ikke gå i den fella hvor den blir mer opptatt av å informere enn å transformere.

Nå som vi proppes full av informasjon, blir hellige handlinger, øvelser og gode vaner viktigere og viktigere. Det usigelige. Det vi ikke nødvendigvis trenger å sette ord på, men som likevel er så reelt og kraftfullt.

Jeg har vært på inspirasjonsdager, teamsamlinger og møter hvor det har blitt formidlet mye informasjon, og det har jo innimellom også vært inspirerende.

Men det har blitt mye.

Dessverre blir informasjonen nærmest glemt idet jeg går ut døra, og hvor viktig er den egentlig?

Mer tid på informasjon enn på nattverd

Det er interessant å se hvor mye tid vi vier til informasjon i våre gudstjenester. Jeg har ikke empiri (innsamlede data, red. anm.) på dette, men jeg er helt overbevist om at det i gjennomsnitt brukes mer tid på informasjon om kirkens aktiviteter enn nattverden. Hva sier det om våre prioriteringer?

For meg personlig er nattverden en vakker handling.

Her kan jeg helt konkret ta imot nåden. Alt er ferdig. Symbolikken og mysteriet er viktig for meg. Og det er med på å forme den jeg er.

Jeg tror kirkene våre har godt av å komme med mindre informasjon, og heller hjelpe folk til å gjøre mer. Prøve mindre. Øve mer. Vi tilhører en tradisjon som har lagt stor vekt på det talte ord, og kanskje legger vi litt for mye i det vi sier.

Vi kaller det inspirasjon og viktig informasjon. Selv om det mange ganger verken er inspirerende eller viktig. Her bør vi utfordre oss selv for å finne gode svar på følgende:

Trenger vi å si dette eller holder det med e-post eller SMS?

Når trenger vi fysisk oppmøte og når kan det gjøres digitalt?

Hva må læres – og hva holder det å kunne søke opp?

Og lærer vi andre hvor og hvordan de kan søke?

Kvitt eller dobbelt i kristendomskunnskap

Livet må ikke bli en stor kristen-quiz. En slags kvitt eller dobbelt i kristendomskunnskap.

Vår åndelige modning måles ikke i hvor mye informasjon vi kan trøkke ut av oss, men i hvilken grad Kristus vinner skikkelse i oss.

Derfor har jeg også et litt blandet forhold til quiz i kristne kretser. Det kan være en morsom måte å lære noe på, men det blir fort litt rare spørsmål, som «hva spiste Johannes døperen?» og «hva het Jesu 12 disipler?».

Alt kan være grei informasjon, men det er ikke akkurat livsforvandlende. Det jeg ikke liker med kristenquiz, er signalet om at man skal pugge kristendomskunnskap. Litt som før i tiden hvor man måtte lære seg katekismen utenat.

Hvor mange liv som har blitt forvandlet av det vet jeg ikke, men jeg har langt større tro på at et rytmisk gudstjenesteliv, bønn, bibellesning og stillhet former mennesker.

Vi kan ikke tvangsfore noen med informasjon. Alt blir så mye lettere når man finner sin egenmotivasjon. Da får man lyst til å lære.

Jeg har langt større tro på at et rytmisk gudstjenesteliv, bønn, bibellesning og stillhet former mennesker.

Dårlige på pedagogikk

Av det lille jeg vet om pedagogikk, så kan jeg med sikkerhet si at kirkene våre generelt sett er dårlige på dette.

Flinkest i klassen er nok søndagsskolelærerne. De har også et brutalt ærlig publikum som sier ifra om det er kjedelig eller de ikke forstår.

Det er trosopplærerne jeg føler tar mest innover seg forskning på pedagogikk og psykologi. Og jeg heier skikkelig på dere!

Vi er dessverre altfor dårlig når det er snakk om eldre aldersgrupper. Spesielt voksensegmentet.

Velsignelse i gode vaner

Vi vet mye om hjernens formbarhet og at det vi gjør i stor grad former oss som mennesker.

Derfor ligger det en velsignelse i gode vaner.

En gammel bønn sier: «Hellige oss gjennom gode vaner.» Jeg snakker ikke om religiøse handlinger som vi må gjøre som en plikt, men en innsikt i at gode vaner danner sunne kristusetterfølgere.

Da må vi ta tilbake øvelser og handlinger som hjelper oss til det gode. Jeg tror altså ikke at det skal mer undervisning til, eller flere inspirasjonssamlinger og mer informasjon.

Jeg tror vi i større grad må hjelpe mennesker til å gjøre.