Hva visste egentlig Paulus om homofili?

Mennesker som mener Bibelen aksepterer likekjønnet ekteskap, sier gjerne at Paulus ikke snakket om homofili.

Tre ganger skriver Paulus om homofil praksis. Hver gang avviser han dette som uforenlig med kristen tro. Ingen teologer betviler hva Paulus faktisk skrev.

Likevel, enkelte teologer hevder likevel at Bibelen åpner for homofilt samliv. Når Paulus er så tydelig, hvilke argumenter brukes for at homofilt ekteskap i kirken er greit?

Vanlig argument

Et av de vanligste argumentene, som teologer bruker for å forsvare homofilt samliv, er at Paulus ikke kjente til homofili som stabile, likeverdige forhold, slik vi gjør i dag. Det blir hevdet at Paulus snakker om enten homofili som tempelprostitusjon eller om forhold mellom unge gutter og eldre menn – altså om utnyttelse. For eksempel kunne slaveeiere ha homoseksuelle forhold til sine husslaver. Slik ble slavene underordnede og passive partnere, gjerne mellom en eldre mann og en ung gutt.

Dermed er det seksuell utnyttelse Paulus egentlig snakker om – ikke stabile likeverdige, homofile forhold. Derfor hevdes det at vi ikke kan bruke Paulus som argument for å avvise homofile ekteskap, da hans ord er irrelevant i møte med homofili i vår tid.

Paulus visste

Men er det sant at Paulus ikke kjente til homofili mellom likeverdige partnere, som trofaste, langvarige forhold? Selvsagt gjorde han det. Å hevde noe annet er i beste fall selektiv historielesning.

I antikken eksisterte det ikke bare asymmetriske homoseksuelle forhold – pederasti. Det finnes mange kilder som beskriver jevnbyrdige og langvarige ekteskapelige forhold – først og fremst mellom menn – men også mellom kvinner.

Homofili var utbredt på Paulus’ tid.

Professorene Jostein Ådna og Ernst Baasland skriver følgende om dette i 2006, i dokumentet «Skriftforståelse og Skriftbruk med særlig henblikk på homofilisaken»:

«Det finnes også belegg (…) for forestillingen om at seksuell orientering var medfødt. Det synes derfor holdbart å hevde at man ikke først i vår tid med kategoriseringene heteroseksuell, homoseksuell eller biseksuell, men også i antikken plasserte mennesker som hadde en langvarig eller livslang homoerotisk orientering, i en kategori for seg. (…) Før 300-tallet e.Kr., da kristendommen ble statsreligion, var samkjønnet omgang svært utbredt i den gresk-romerske kultur. (…) De første kristne var derfor kjent med variasjonsbredden i homoseksuelle forhold. (…) Utbredelse, praktisering av ulike former for samkjønnet omgang, idealisering og tenkning omkring det som vi i dag kaller homofili, har påfallende likheter med den situasjon vi har i store deler av den vestlige verden i dag».

Fact box

Eksempler

Det finnes mange spesifikke eksempler på jevnbyrdige homofile forhold i antikken. Her er noen eksempler:

Den kjente generalen Marcus Antonius (83–30 f. Kr.) levde, ifølge den romerske filosofen Cicero, sammen med en annen mann i et stabilt forhold, til tross for at han også var gift med flere kvinner.

For å beskrive forholdet, bruker Cicero det latinske ordet matrimonia, som kan oversettes med ekteskap.

Forekomsten av homoerotiske forhold mellom jevnbyrdige personer er også bevitnet for eksempel i en rekke greske vasemalerier, som viser jevngamle menn i seksuell utfoldelse.

I sin tale på Areopagos snakker Paulus om alle gudestatuene i byen. Blant dem var også dobbeltstatuen av det homofile paret Harmodios og Aristogeiton, et monument som ble reist på torget til ære for deres heltemodige drap på tyrannen Hipparkhos.

Straton fra Sardes (100-tallet e.Kr.) beskriver seksuell tiltrekning mot tenåringsgutter. Straton avslutter med å si at dersom man tiltrekkes av en som er 18 år eller eldre, da betyr det at man ønsker å etablere et gjensidig kjærlighetsforhold.

Det mest kjente eksemplet på homofilt ekteskap er Keiser Nero (37–68 e. kr.), som feiret minst to bryllupsseremonier med menn.

Antikkforskeren og teologen Bernadette Brooten har blant annet dokumentert funn av gravsteder fra antikken der innskrifter og portretter presenterer avdøde som lesbiske ektepar. Hun konkluder slik: «Kildene vitner om at seksuell kjærlighet mellom kvinner fantes overalt i Romerriket».

Uholdbart argument

Det stemmer altså ikke at Paulus ikke kjente til homofili, slik det eksisterer i vår tid – med både kategorisering av legning og orientering, samt homofili i langvarige, trofaste forhold. Det var derimot utbredt, akseptert og vanlig i Romerriket.

Derfor er det historisk uholdbart å hevde at Paulus ikke kjente til homofili slik vi gjør i dag.