Frikirker som forfaller

Med kaker og åresalg har mange bygg blitt reist. Mens vi nå spiser kake, står mange bygg til nedfalls.

I Bergen har Salt Bergenskirken akkurat overtatt og fornyet Forum kino, i Oslo fornyer Hillsong gamle Salemkirken og i Kristiansand har Filadelfia et ekstremt spennende nybygg. Ingenting har vært lett, men det er gledelig å se at flere kristne menigheter satser.

Best i klassen er kanskje Filadelfiakirken, Oslo, som med sine grep har sikret menigheten et godt bygg og en bærekraftig økonomi.

Dette er veldig positivt, kanskje spesielt fordi den generelle tilstanden er langt verre.

Det kan jeg riktignok ikke belegge med tall, men etter å ha reist rundt blir jeg ganske fortvilet. Mange menighetsbygg, skolebygg og andre lokaler brukt til kristen virksomhet, står i fare for å miste langt mer enn murpussen.

Altfor ofte har det vist seg at vi kristne er dårlige forvaltere. Og det er kanskje ikke så rart. Mye er gjort på dugnad, av frivillige som langt ifra er bygningsingeniører eller eiendomsutviklere.

Mye arbeid har også ulike sesonger, hvor det ikke alltid er vekst. Tvert imot opplever mange med flotte bygg at det er stadig færre som deler på finansieringen av nødvendig vedlikehold.

Noen ganger er vi for dårlige til å gi bygg og arbeid videre. Det er ikke sjelden vi ser nye menigheter i vekst som står uten bygg, samtidig som det finnes eldre menigheter som ikke kan ta vare på sine tomme lokaler.

Heldigvis er det noen unntak, men det hører til sjeldenhetene.

Det mangler også strategisk tenkning. Kunne driften vært satt bort til noen med kompetanse? Kunne bygget vært leid ut?

Kan man som flere menigheter i Kristiansand, finansiere bygget med en barnehage?

Kan flere menigheter dele på bygget? Er det riktig å ha enorme saler som kun brukes fire timer i uken?

Dette handler om å forvalte det som er gitt oss, og da nytter det ikke å sitte stille. Det er dårlig gjort mot de som samlet inn pengene i sin tid, og og mot framtidige generasjoner.