Følg Meg

Det inkluderer ikke en gang Donald Trump.

«Gi oss en konge som kan styre oss», sa israelsfolket til profeten Samuel. De var lei disse dommerne som mer eller mindre hadde ledet Israel til da. Deres rolle hadde lenge blitt kritisert for å virke uklar. Å henvende seg direkte til Gud som nasjon og fellesskap virket også uhåndterlig.

Dermed begynte de å se til nabolandene. De hadde noe som het konge, en mann å følge med hele sitt hjerte. Det inspirerte til et lignende folkekrav i Israel.

Profeten Samuel kjente uvilje knyttet til det nye kravet fra massene, men henvendte seg til Gud, ifølge Skriftene. Gud svarer tvetydig. Han virker skuffet, men tillater folkeviljen:

«Hør på folket og alt de sier til deg! For det er ikke deg de har forkastet; det er meg de har forkastet og ikke vil ha til konge over seg. Det har de gjort fra den dagen jeg førte dem opp fra Egypt og til denne dag. De har forlatt meg og dyrket andre guder. Og slik gjør de nå mot deg. Så hør på dem! Men advar dem inntrengende, og fortell dem hvilke rettigheter kongen deres vil få.»

Generelt sett bør vi være hyperforsiktige med å knytte bibelske karakterer direkte til dagens politiske og religiøse ledere. I etterkant av det amerikanske presidentvalget i 2016, der Donald Trump vant over Hillary Clinton, ble Trump knyttet til kong Kyros av mange kristne ledere. Våren 2019 ble denne noe obskure karakteren fra Bibelen plutselig diskutert på store talkshow og politiske debatter i USA.

Ifølge Det gamle testamentet erobret Kyros Babylon, hvor israelsfolket ble holdt fanget. Perserkongen var ikke motivert av å redde israelsfolket eller tjene deres Gud, men resultatet ble uansett det samme. På samme måte ble det hevdet at Trump kunne redde Guds folk uten å være Guds beste barn. Hans livsførsel ble tvert imot et gyldig bevis på at hanvar kong Kyros. Hanvar dermed sendt av Gud.

Skal vi ikke bruke Bibelen for å forstå samtiden? Jo, absolutt. Det er den direkte koblingen mellom personer som er skummel. Det ødelegger dialogen blant kristne fordi kritikk av Trump oppleves som en kritikk av den kristne troen. Vi må kunne diskutere veivalgene til politiskeog religiøse ledere; fra Jonas Gahr Støre til Donald Trump, fra Jan Hanvold til biskopene.

Forøvrig er demonisering ikke det grann bedre enn nesegrus beundring. Donald Trump har vært en president på godt og vondt. Hvor mye godt, og hvor mye dårlig, er i stor grad subjektivt ut ifra egne politiske preferanser – selv om avslutningen for alltid vil være pinlig for republikanerne og en skamplett i amerikansk historie.

Gi oss en konge, sa israelsfolket. Det er et dypt menneskelig ønske, men også farlig forpliktende.