Fastmonterte tiltak?
Kirkene har ikke hatt slik nedstengning siden kristendommen kom til Norge.
Det er to ord menighetene vil huske spesielt fra koronatiden: fastmonterte stoler.
Kirkene har vært fremst i rekken i dugnaden om smittevern i pandemien vi er inne i. Det er bra og rett. Samtidig tærer det på når tiltaket om fastmonterte stoler ikke er til å diskutere. Vi får ikke gode svar når vi spør om hvorfor disse stolene gir bedre smittevern. Det oppleves uforståelig og som en villet forskjellsbehandling.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Det undres også utenfor menighetenes rekker. Les denne meldingen som en av pinselederne våre i Tromsø fikk: «Det er fullt av mennesker som trener på treningsstudio i disse dager. Er det noen grunn til at dere ikke kan ha to meter avstand i kirken og munnbind? Jeg går ikke i kirken, men trener på treningsstudio hver dag. I garderoben blir det litt tett til tider. Jeg skriver fordi jeg mener samfunnet behandler kirken dårlig, med strengere krav som ikke praktiseres på andre steder».
Vi får henvendelser fra hele landet fra sindige pastorer og ledere om tiltak som tærer på.
Fra Trondheim:
«I vår kirke Betel, med rundt 450 stoler, som alltid står på faste plasser i våre gudstjenester, har vi lov til å ha 10 personer. Nidarosdomen har også tillatelse til maks 10 personer. Prinsen kino, 150 meter opp i gata fra Betel og over gata for Nidarosdomen, kan ha 200 personer på sine forestillinger».
Fra Tønsberg:
«Våre medlemmer opplever det som helt uforståelig at man kan ha kirkebygg på mange hundre kvadratmeter hvor det er lov å samle 10 personer, når restauranten hundre meter lenger ned i gata kan ta imot 120 personer».
I Tyskland har myndighetene valgt en annen vri. Kirker har fått være åpne med strenge smitteverntiltak, mens kinoer og noen andre felles arenaer har måtte stenge ned. Trossamfunnenes rolle blir vektlagt som en viktig faktor i å håndtere virkningen av den utfordrende pandemien. I Norge har ikke kirker og menigheter opplevet en slik nedstengning og endring av praksis siden kristendommen kom til Norge. Det oppleves underlig siden trossamfunnene er en av få sektorer i samfunnet som har stor kompetanse på krisehåndtering og møte med sykdom og død.
Vårt poeng er ikke å «ta» noe andre sektorer i samfunnet, men at det skal være likebehandling. Vi oppfordrer derfor helsemyndighetene og departementet til å skru ifra hverandre det uforståelige fastmonterte tiltaket og spille på lag med oss slik at vi kan åpne kirkene våre igjen. Selvfølgelig innenfor klare smittevernregler.
