Etterdilter eller etterfølger?

Jesus utførte ikke mirakler for å framstå som en «showman» på jakt etter følgere.

Inneklemt mellom store historier om hvordan Jesus gjorde vann til vin i et bryllup og endevendte tempelet – og om hans møte med Nikodemus, finner vi tre små vers som jeg stoppet opp ved her om dagen. Joh 2,23–25: «Mens han var i Jerusalem i påskehøytiden, var det mange som kom til tro på hans navn da de så tegnene han gjorde. Men Jesus betrodde seg ikke til dem, for han kjente dem alle, og han hadde ikke behov for at noen vitnet om mennesket. Selv visste han jo hva som bodde i mennesket.»

Disse menneskene var ikke som Jesu disipler, selv om de fulgte ham. De var mer som «følgere» på Instagram eller Twitter. De var «etterdiltere». De var ikke vennene hans. De kjente ham egentlig ikke. De bare syntes han var fascinerende og kul – og
tenkte at siden så mange andre fulgte Jesus, så ville de også følge ham. Disse menneskene fulgte Jesus og kom til tro på hans navn på grunn av tegnene han gjorde. De søkte det sensasjonelle i mennesket Jesus. De så ham ikke som Messias, Guds Sønn.

Jesus kjente hjertene deres. Han visste at troen deres var overfladisk og ikke fundamentert på en virkelig omvendelse i hjertet. Jesus visste at dersom han betrodde seg til dem nå, kom de til å vitne om ham som «magikeren» eller «helbrederen» Jesus, og ikke om at han var den Messias de hadde ventet på. Han ville ikke at de skulle vitne om «det fantastiske mennesket» Jesus. Derfor betrodde han seg ikke til dem.

Fact box

Dette var nok også de første som hoppet av når det å følge Jesus krevde å svømme litt motstrøms og å faktisk stå opp for det man tror på! Når det kunne medføre dårlig rykte, mobbing på jobben, eller i litt mer seriøs grad; forfølgelse.

Kanskje har du, som jeg, vokst opp med søndagsskolens fantastiske historier om Jesu mirakler, fordi foreldrene tok deg med i kirka. Søndagsskolen er viktig, og vi som kirke og kristne er kalt til å fortelle om alle miraklene Jesus gjorde. Men la oss understreke at Jesus ikke er en magiker, trollmann eller «Snåsamann», men Guds Sønn, som på Guds ord gjorde under og mirakler. Ikke for å få følgere. Heller ikke for oppmerksomhetens skyld, for å bli kjendis eller for å trekke flere folk inn i kirkebygget sitt.

Jesus gjorde mirakler fordi de syke trengte en lege. For at liv og hjerter skulle bli forvandlet. For å formidle at Guds rike har kommet nær og er tilgjengelig, og at han ønsker en relasjon med oss.

Jesus er opptatt av integritet. At vi ikke bare at vi sier at vi tror, men faktisk tror i hjertet at han virkelig er Guds Sønn, at han døde for vår skyld og virkelig sto opp igjen fra graven. At han sendte oss sin Hellige Ånd, og at den kraften som overvant døden og løftet opp Kristus til liv – den bor nå i oss og virker gjennom oss. Jesus kom for å formidle at vi skal bruke denne kraften til å elske Herren, vår Gud, av hele vårt hjerte, hele vår sjel og av all vår forstand – og elske vår neste (vår nabo, venn, fremmed, kollega eller fiende) som oss selv.

Så: Hva slags troende fostrer vi i menighetene våre? Fostrer vi «etterdiltere», som tror så lenge livet går på skinner? Barn og unge som tror så lenge de «må» fordi foreldrene sier det, men egentlig ikke har omvendte hjerter? Som bikker så fort det blir litt ubehagelig å svare på spørsmål på skolen.

Eller fostrer vi disipler som har tatt en bestemmelse om å sette Jesus som Herre i livet, fordi de ønsker å leve livet sammen med ham? En generasjon som har en deilig barnlig (ikke barnslig!) tro på Gud og som vet, slik David visste, at «han som er med meg er større enn han som er imot meg». Som på refleks først søker Guds råd og veiledning i vanskelige situasjoner og takker Gud for velsignelser i hverdagen.

La oss være – og fostre – disipler som Jesus betror seg til fordi han kjenner hjertene våre og vet at vår tro er oppriktig og ekte. Det finnes ikke noe bedre å ønske seg enn å leve livet vårt sammen med ham. Derfor ber David i Salme 139,23–24: «Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte. Prøv meg og kjenn mine tanker. Se om jeg følger avguders vei, og led meg på evighetens vei.»