Et samspill mellom rett og moral

Den norske rettsstaten er basert på et kristent verdigrunnlag, hvor millioner av nordmenn har et kristent livssyn. I en rettsstat som er grunnlagt på kristne verdier, jfr. Grunnlovens §2, settes det betingelser til hvordan rettssamfunnet skal fungere. Rettsstaten må respektere og sikre verdigrunnlaget. Rettens aksept blant befolkningen er betinget av at retten anerkjennes som kristenkonservativt fundamentert.

Det gjelder en omfattende beredskap som mobiliseres de som rettsstatens kristne verdigrunnlag undergraves. Det dreier seg om en pasifistisk motstandsbevegelse av en vekkelse hvor demokratiske spilleregler følges; en politisk mobilisering for kristne og konservative verdier i rettsstaten som en kristen nasjonalstat. Med ytringsfriheten slik den er nedfelt i Grunnlovens §100 gjelder det å bekjempe onde intensjoner om å avskaffe Grunnlovens særstilling som rettskildefaktor og Høyesteretts prøvelsesrett.

Dette vedrørende Grunnlovsmessighet, at lover ikke er i strid med Grunnloven. Det er nemlig sekulære krefter i vår nasjon som vil endre Grunnlovens status fra lex superior til lex general is; som innebærer at Grunnloven mister autoritet til kun å gjelde «inntil annet er bestemt». Grunnloven utgjør den høyeste rettskildefaktor som lex superior. Alle rettsstatens myndigheter inkludert Stortinget som lovgiver er bundet av Grunnloven, og må respektere denne som rettskildefaktor. Samtidig er det viktig i et moderne demokrati at Høyesteretts autoritet og upartiskhet bevares og beskyttes.

Høyesterett skal konsentrere sin oppmerksomhet om rettsspørsmål som er prinsipielt viktige. Domstolens uavhengighet er en betingelse for å kunne utføre sin funksjon eller oppgave i en rettsstat.

Når det gjelder økende umoral som sodomi (blant annet homofili) i vår nasjon, særlig via media i form av homo-propaganda (pride-bevegelsen), må dette overvinnes med ekte kjærlighet, omvendelse og standhaftighet. Det gjelder å bevare ekteskapet som en ordning mellom en mann og en kvinne.

Dette vil være gode signaler for den kristne majoritet som tar Gud og Bibelen på alvor. Å innførelikekjønnet ekteskap i ekteskapsloven og i Den norske kirke er respektløst overfor en hellig Gud som reagerer på synd med vrede og dom. Dette muligens vedrørende klimakrisen, koronaviruset etc.

Innføring av likekjønnet ekteskap er også respektløst overfor alle som har et kristent livssyn, det vil si en stor majoritet blant den norske befolkning. Det må her nevnes at cirka 70 prosent av befolkningen er medlem i Den norske kirke. Det er viktig at vi ikke mister Guds velsignelse og beskyttelse over fedrelandet vårt, nemlig vår kristne nasjonalstat, symbolisert med korset i det norske flagg.

Det må nevnes at ekteskap mellom likekjønnede er uforenlig med de allmenne kristne verdi- og moraloppfatninger i det norske samfunnet, jfr. Romerbrevet 1,27. En målsetting for lovgiver og domstoler er at retten er i harmoni med majoritetens moraloppfatninger i samfunnet. Det dreier seg om et samspill mellom rett og moral. Juridiske normer må være i overensstemmelse med grunnleggende moralske normer. Det gjelder å sikre rettens legitimitet i samfunnet. Det er dessuten viktig at lovgivningen ikke strider mot Grunnloven.

Det er fordi Grunnloven ligger til grunn for vår kristne nasjonalstat som en uavhengig rettsstat. Rettssystemet må ha tillit i rettsfellesskapet og i den norske befolkning. Dette handler også om respekt og aktelse for en hellig Gud som reagerer på synd med vrede og dom. Avslutningsvis må det understrekes at det er nåde og frelse for alle som holder seg nær til Jesus i den tiden vi nå lever i.