Er kristent lederskap virkelig for kvinner?

Teolog Åse-Miriam Smidsrød ved HLT trekker fram «apostelen» Junia som en av kvinnene i Bibelen.

Etter mitt leserinnlegg og anmeldelse av boka «Leadership is male» (Lederskap er for menn), tar Korsets Seier fatt i temaet på redaksjonell plass. I KS uke 28/29 leser vi intervjuet med Åse-Miriam Smidsrød. Hun er teolog og underviser ved Høgskolen for ledelse og teologi. Hun understreker at kvinner kan gå inn i alle typer tjenester i menigheten.

Åse-Miriam Smidsrød trekker fram «apostelen» Junia som en av kvinnene i Bibelen. Hun er tydeligvis et av 60-åringens store forbilder.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Personen heter Junias i alle bibeloversettelser som jeg fant, bortsett fra King James. Og det er en mann. Jeg synes at det er nedstemmende å lese at en teolog lener seg på såpass usikre tolkninger.

I 1930-oversettelsen står det Junias – altså en mann, i Norsk Studiebibel 1988 heter det Junias for å nevne noen norske oversettelser. I Holy Bible International Version står det Junias, i franske La Bible Parol de Vie er personen en mann, i Louis Second – den tradisjonelle franske bibelen – er personen en mannlig etterfølger av Jesus. I den tyske bibelen Free Bible German Luther skrives det også Junias.

Og i den greske teksten i Studiebibelen står det Junias. Og ikke Junia som ville vært en kvinne.

Det var da svært så mange feiltolkninger fra land hvor bibeloversettelse har lange tradisjoner!

I tillegg står det ingen plass at Junias var en apostel, slik Åse- Miriam Smidsrød hevder. Det står at Andronikus og Junias har et godt navn blant apostlene (Rom 16,7). Mange lærere ved min skole har et godt navn blant elevene. Men det betyr ikke at lærerne er elever. Dette er en feilkobling. Vi kan ikke uten videre trekke ut av dette verset at Junias var en apostel. Denne personen er ikke nevnt blant apostlene hverken i evangeliene eller i Apostelens gjerninger.

Likeså trekker høgskolelektoren fram ekteparet Priskilla og Akvilas, som det står om i Apostlenes gjerninger. Hun mener det er interessant at kvinnen nevnes først. Hun sier at på den tiden var det vanlig at den viktigste personen ble nevnt først. Dette kan jo like godt bety at Priskilla i utgangspunktet var av en høyere byrd enn sin mann.

Det Nye Testamentet omtaler dem jo som teltmakere som jobbet sammen med Paulus. Det er i menigheten Paulus sier at kvinnene ikke skal utøve autoritet overfor menn. Gudstjenestene er de kristnes ansikt utad. Altså skal det være orden når de kristne kommer sammen. Priskilla og Akvilas underviste Apollos sammen og i en privat kontekst.

I tillegg har jeg hørt at det ble hevdet at Lydia var den første kristne kvinnelige lederen i Europa. Fordi hun hadde menigheten i hjemmet sitt, måtte hun være en leder. (pastor?) Vi vet imidlertid at Lydia mest sannsynlig var en rik kvinne med et stort hus. Hun handlet jo med purpur.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Jeg vet om en kvinne som stadig har møter i sitt hus. Hun er verken pastor eller prest, men hun har en stor bolig og er gjestfri.

Jeg kjenner ikke så godt til Høgskolen for lederskap og teologi, men i den grad de utdanner kommende pastorer til pinsemenighetene – og kvinner står fram som foredragsholdere, ja, da synes jeg dette blir feil. De framstår jo som eksempler på hvordan Pinsebevegelsen ønsker at menighetene skal være. Eller skal vi si – bli? Bør man ikke heller spørre seg: «Er det slik han som kom på Pinsedag ønsker at våre forsamlinger skal fungere?»

Vil til slutt si at jeg skulle ønske at noen av de versene om kvinner som Den hellige Ånd har formidlet gjennom Paulus, ikke fantes i Bibelen. Virkelig? Ja, virkelig! Det ville være så mye enklere å bare være som alle andre. Da blir det ingen motstand fra verden. Flere NT vers riktig trøblete.

Imidlertid så står de der. Og de kommer rett fra Guds hjerte. Hvordan vil kristne kvinner forholde seg til dette? Skal Guds barn på jord fortsette og late som deler av Bibelen ikke eksisterer? Skal vi følge verden og kreve vår «rett» slik tidsånden gjør? Å bli pastorer, prester og eldste? Og da snakker vi hele tiden om funksjonene i menigheten. Det er det Paulus formidler om.