Ekteskap forkynnes som et ideal

Det er galt.

Vi i Korsets Seier overhørte en pastor si en gang «Takk Gud for single». Et meget forståelig utsagn. De har ofte en unik anledning til å være en ressurs for menigheten, og dermed en fantastisk ressurs for pastoren. Det er lett for å tenke at de single i forsamlingen ikke lever i det tidssluket som konseptet familie gjerne er. Dermed kan de jo stille opp. Kanskje vi til og med tenker at de bør stille opp, at vi forventer det?

I vår vestlige kultur blandet med kristen tro har også ekteskap, barn og familieliv blitt idealisert framfor et liv i enslighet. Det er selvfølgelig lett å skylde på Disney og romantiske komedier, men vi tror at også kirken og det kristne fellesskapet må ta sin del av ansvaret. Det er supert med PREP-kurs, gutt-jente-seminarer og verdt å vente på-kampanjer, men under alt dette forkynner vi også et underliggende ideal. Om vi ikke er meget bevisste.

Det har vi ikke vært. Generelt sett.

Foreldre sitter også med sin del av ansvaret i lengselen etter barnebarn, og det vi ser på som den eneste lykkelig livsvei for våre barn. Ekteskap. Barn. Familie.

LES REPORTASJE:Når Amors piler bommer

Det er verdt å merke seg at kristenhetens fremste apostel og teolog Paulus forteller oss det motsatte, uten å legge noe mellom, særlig i hans brev til Korint.

«Siden vi lever i vanskelige tider, mener jeg at det er best for en mann å fortsette å være som han er. Er du bundet til en kvinne? Slutt med å prøve å bli fri. Hvis du ikke er bundet, så prøv ikke å finne deg en kone. Hvis du likevel gifter deg, begår du ikke noen synd» (1 Kor 7 26–28a).

Paulus føler han må understreke at ekteskap ikke er noe synd, men han er ikke redd for å advare – med tydelighet:

«Hvis jomfruer gifter seg, begår de ikke noen synd. Men de som gifter seg, vil få problemer som de vil føle på kroppen. Og det vil jeg gjerne spare dere for» (1 Kor 7 28b).

Om ektefellen skulle dø har Paulus et like krystallklart budskap på hjertet:

«Men etter min mening er hun lykkeligere hvis hun fortsetter å leve alene. Og jeg er overbevist om at jeg også har Guds ånd» (1 Kor 7,40).

Derfor er vi Korsets Seier stolte av å kunne videreformidle ukens Midten-artikkel. På selveste Valentinsdagen feires singelhet og enslighet på Holmlia Misjonskirke. I slike tilstelninger har menigheter og konferanser gjerne arrangert speeddates. Heldigvis ikke her.

Når ekteskap og familie fremmes bevisst eller ubevisst som det eneste lykkegivende, påfører vi helt unødvendig sorg og press på folk.

Det er også langt unna et pauli ord.