Det er ikke galt å være glad i en av samme kjønn

Med henvisning til artikkelen av Elisabeth Meling «Et frarøvet fellesskap» i KS fredag 20.aug. har jeg følgende kommentar: Det ikke galt å være glad i en av samme kjønn.

Jesus ber oss om å elske hverandre, ubetinget og uten baktanker. Jesus selv hadde jo en av disiplene som han elsket, Johannes. Noe de andre disiplene var klar over og aksepterte. Jmf nattverdsmåltidet.

De henvendte seg da til Johannes, som lå opp til Jesu bryst og som Jesus elsket, for å spørre ham om hvem Jesus mente om hvem som skulle forråde ham.

Jesus hadde altså en bestevenn, en sjelevenn, en som han hadde  et spesielt, fortrolig og nært forhold til. Det er da absolutt ikke noe galt i det for noen av oss.

Men så kommer det store og vanskelige spørsmål inn: skal dette være et erotisk forhold? Altså, når man blander sex inn i forholdet. Og her er jo Guds ord klart: En mann skal ikke ligge med en mann som han ligger hos en kvinne, og for en kvinne, ikke utfør seksuelle  handlinger  som hun utfører med en mann.

Det er når et seksuelt begjær mot likekjønnede blir manifestert at man kommer i konflikt med Guds vilje og skaperordning. Ja, også mot biologien, man kommer i strid mot naturen.

Den kjærlighet som Jesus ber oss om å vise våre medmennesker, er den rene og uselviske agape, altså den Gudgitte. Så kommer da den erotiske tiltrekning mellom mann og kvinne, som er der for forplantningens skyld. Men den er ikke mindre Gudgitt for det.

Derfor, lev etter hva Guds ord underviser oss i, uansett hvem vi lever sammen med. Da er vi på trygg grunn, og har Guds velsignelse over livet.