Der Bibelen trumfes av kultur og erfaringer

I kjønnsdebatten kan dette bli en vrien øvelse.

Jeg husker enda de første opplevelsene i mitt liv der min kristne tro ble problematisert av andre kristne. På en måte var det naturlig, siden jeg begynte på en luthersk videregående skole på landet etter å ha vokst opp i en urban trosmenighet.

Særlig en fortelling husker jeg godt. En klassekamerat gjenfortalte en opplevelse hans mor hadde hatt fra et pinsemøte, hennes første og siste pinsemøte. Det var ingen god opplevelse for henne. Klassekameraten nevnte ord som «mørkt», «vilt» og «demonisk». Deretter så han granskende på meg på en leting etter en respons. Jeg følte en salgs anklage, men visste ikke helt hva jeg skulle si. Jeg assosierte meg ikke engang som pinsevenn den gangen. Det var noe min mor var som barn, for meg.

I forkant av skolestart hadde jeg mottatt en lignende advarsel fra motsatt hold. En lederskikkelse i menigheten hadde fått nyss i at jeg skulle begynne på den lutherske skolen på landet. Han ble forferdet. «Det kommer til drepe troen din», sa han. Jeg visste at det var godt ment. Han ønsket det beste for meg. Men det karikerte bildet av bedehus-Norge som han møysommelig beskrev, viste seg å ikke stemme. Langt derifra.

Verken klassekameraten eller lederskikkelsen fortjener noen pekefinger. Jeg faller fort i samme felle selv. Det er lettere å generalisere det som er fjernt enn det som er nært.

Varsomheten, som saltpastor og Norges pinseleder Øystein Gjerme forfekter i ukens Midten, er derfor viktig. Bibelen sier en del om det å være mann og kvinne. Det samme gjør kulturen vi har vokst opp i, samt egne erfaringer. Våre slutninger kan derfor bli et litt uklart sammensurium av bibel, kultur og eget liv.

I Bibelen står det at vi skal kappes om å hedre hverandre. Vel, Gjerme trekker frem et eksempel der en pastor hedrer konas utseende fra scenen. I USA tas det vel imot. Hva er vel flottere en løfte opp sin neste i full offentlighet?

I Norge ville det sannsynligvis ikke vært så flott. Tvert imot ville mange tolket det som pinlig og ganske nedlatende.

Gjerme ønsker seg frimodighet og tydelighet i kjønnsdebatten. Vi må våge stå for noe.

Men vi må vite hvorfor, og hvor fra. Hvis ikke faller det hele til jorden.