Den sanne konspirasjonen

Sammensvergelsen står i Bibelen og kan observeres i dag.

Jeg tror ikke på konspirasjonsteorier. Jeg tror ikke korona-epidemien er lagd for at Verdens helseorganisasjon (WHO) skal overta verden, eller at månelandingene fant sted i en ørken i Texas. Jeg tror ikke at vaksiner injiserer kontrollerende microchiper i kroppen, eller at Hillary Clinton er leder for en pedofil barnesexring, at jorda er flat eller at den styres av en hemmelig elite.

Skal vi tro det kristne tidsskriftet Christianity Today, så er heller ikke kristne immune mot den flommen av konspirasjonsteorier som florerer i kjølvannet av Covid-19. Komboen av ensomhet, desperasjon og lukkede nettsamfunn har vist seg å fungere som et drivhus for konspirasjonsteorier og tvilsomme profetier.

Men det er faktisk én konspirasjonsteori som holder vann. Som gir mening, som kan observeres, som har grundig bibelsk belegg og som kristne alltid har trodd på. Det finnes én «sammensvergelse for å skade noen eller for å ta makten», som ordboka sier. Det er den som står i salme 2:

«Jordens konger reiser seg,

fyrstene slår seg sammen

mot Herren og mot hans salvede».

Dette er bildet av Gud mot røkla, jordens herskere mot Guds salvede Messias, konflikten hvor alle krefter er forent i opprøret mot Gud og Hans konge: «La oss slite i stykker lenkene og kaste reipene deres av oss!» (v 3). Som i et glimt får vi se den kosmiske konflikten som Bibelen forteller om, kampen mellom det gode og det onde, mellom Gud og Satan, mellom det byggende og det destruktive. Det er lyset som skinner i mørket, fortellingen om Han kom til sine egne men som ble forkastet, det er Herren selv i kamp mot «ondskapens åndehær».

Fact box

For denne verdens herskere er uenige om mange ting, men én ting ser ut til å forene flere av dem: Motstanden mot de kristne. Enten det er nasjonalister, muslimske ekstremister, ihuga kommunister eller tilsynelatende tolerante ateister, så oppleves den kristne troen som en trussel og et element som skal bekjempes.

«Snakk aldri til de kristne. De vil suge Prana, energikilden som flyter gjennom alt som lever, fra din sjel». Det var rådet den litt undrende, unge tibetanske munken Tenzin Lahkpa fikk av en eldre munk, som ellers var kjent som en tolerant og åpen mann.

«Vår ulykke er at vi har feil religion», forklarte Adolf Hitler. «Hvorfor fikk vi ikke japanernes religion, som ser på det å ofre seg for fedrelandet som det høyeste gode? Selv muhammedanernes religion ville passet oss bedre… Hvorfor måtte det være kristendommen, med all sin ydmykhet og formløshet?»

«Vi snakker ikke lenger om likegyldighet…det er et åpent, erklært fiendskap, og istedenfor alle sekter og partier så har vi nå bare to: kristne og anti-kristne», sa Friedrich Engels.

En buddhist, en nazist og en kommunist. Forskjellige, men akk så enige.

«Om verden hater dere, skal dere vite at den har hatet meg først», sa Jesus. For ham var det ikke overraskende at forfølgelse ville komme, for «har de forfulgt meg, vil de også forfølge dere» (Joh 15,18-20).

«Jeg trøster meg med», sa den unge afrikaneren jeg snakket med, «at jeg ennå ikke har lidd like mye som apostlene – eller Kristus selv». Jeg hadde bedt for armen hans, som var ødelagt etter at faren hadde forsøkt å drepe ham. Han hadde skadet familiens ære ved å bekjenne troen på Jesus.

Andre steder er det andre ting. I Kina blir gudstro sett på som dumskap og en trussel mot Partiet. I Pakistan regnes kristne som urene og blir nektet å drikke av samme vannkilde som resten av landsbyen. I Iran kaller man dem amerikanske agenter, og i Colombia blir kristne forfulgt fordi de står opp mot kriminelle bander. Forskjellig begrunnelse, samme forfølgelse.

Konspirasjonsteorier skaper frykt og gjør folk motløse. Men denne ene gir håp. For Bibelen er knalltydelig på at gjennom Jesu død og oppstandelse er konspirasjonen slått tilbake, seieren vunnet, siste kapittel skrevet og den onde beseiret. Selv om det ikke ser sånn ut akkurat her akkurat nå.

For meg er dette et perspektiv som gjør det lettere å engasjere seg. Lettere å be for Guds Rikes framgang, for den verdensvide kirke, for de forfulgte kristne og for Evangeliet i vårt eget land. For seieren er Hans – og vår.