De som går foran
I en tid som dyrker ungdommen må vi påminne hverandre om å ære mennesker som ekteparet Eriksen fra Enebakk.
Da jeg begynte som journalist i Korsets Seier etter påsken 2012, merket jeg meg noen verdier som bare satt i veggene. Kanskje det var fordi Pinsebevegelsens og Korsets Seiers grunnlegger Thomas Ball Barratt stadig kikket ned mot meg fra et stort bilde på veggen. De gangene jeg våget å møte blikket hans, kunne jeg tenke «What would Barratt do» - altså hva ville Barratt gjort - når jeg strevde med journalistiske dilemmaer.
Noen verdier har likevel alltid vært åpenbart i Korsets Seier. Ukens midtenartikkel vitner om det. For oss handler det om å skrive om de som våger å ta steg. Det reiser nemlig en mengde spørsmål. Hvorfor oppleves det å få et kall, og hvordan blir de så sikre at de våger å satse livet på det? Det er inspirerende, noe Barratt var opptatt av at Korsets Seier skulle være. Avisen skulle også være opplysende og informativ. Dette er viktig - ikke bare «hva» og «hvor», men «hvordan» og «hvorfor».
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Et godt eksempel er ukens hovedreportasje om ekteparet Roar og Solfrid Eriksen. De reiste ut som misjonærer til Argentina for ganske nøyaktig 50 år siden. Her får vi vite om alt det fantastiske de har fått til i løpet av et halv århundre, men vi får også ta del i tankeprosesser og dilemmaer. Blant annet er det helt enormt å lese at det var uaktuelt å følge den foreslåtte planen om å reise til et område med andre norske misjonærer.
Fra mitt perspektiv, på avstand som leser, virker det perfekt: En myk start der man kan vandre i fotsporene til mer erfarne misjonærer som har lært å kjenne landet.
For ekteparet Eriksen ga ikke dette scenarioet gjenklang i deres indre. Det stemte ikke med det kallet de hadde opplevd å få. De visste i sitt indre at de skulle til et område som var uberørt av misjonærer.
Dette er et samspill mellom et ektepar og deres tro. Det har vist seg å være ganske kraftfulle saker nå når ekteparet Eriksen gjør opp regnskap ved tjenestens ende.
Takk for at vi fikk fortelle.
