De første kristnes tanker om frelsen

Har vi gjort troen veldig komplisert og forvirrende?

Jeg ble «født inn i» og har vokst opp i en pinsemenighet, og fant veien til Jesus der. Det var i 1966, som elleve-åring. Mine foreldre var medlemmer der, så det var naturlig. Jeg har alltid trodde på Jesus og nå ble han min frelser, på min egen bekjennelse og tro. Det var herlig, og jeg har aldri angret ett sekund på den avgjørelsen.

Min hjertelengsel er å hjelpe så mange som mulig til denne samme troen som jeg har fått nåde til å leve i helt siden den gang. Nemlig at mennesker skal ta imot Jesus og bli frelst, for evigheten.

Det som imidlertid før skapte litt usikkerhet for meg, var at Bibelen snakker om flere forskjellige måter å bli frelst på. Hvilken er den rette, og hvordan skal jeg forstå det, for å bruke det riktig nå jeg vil hjelpe andre til tro?

På pinsedagen talte Peter til folkemengden. Da de ble berørt av Den Hellige Ånd ropte de: «hva skal vi gjøre?» Peter svarte: «Omvend dere, og enhver av dere må la seg døpe i Jesus Kristi navn til syndenes forlatelse, så skal dere motta den Hellige Ånds gave».

I profeten Joel, som Peter refererte til i Apostlenes gjerninger, står det: «Hver den som påkaller Herrens navn (Jesus) skal bli frelst». Hver den som lever et liv i påkallelse av Jesus navn, skal bli frelst.

Jesus selv sier: «Den som tror og blir døpt skal bli frelst». Her tror jeg at Jesus mente den endelige frelse.

Til fangevokteren sier Paulus: «Tro på Herren Jesus så skal du bli frelst, du og ditt hus». Fangevokteren tenkte tydeligvis her på å bli reddet fra sin elendige sjelstilstand, og til slutt bli endelig frelst. Dette tilbudet gjaldt hver enkelt i hans husstand, hvis de trodde på Jesus.

I brevet til de romerske kristne skriver Paulus: «For hvis du med din munn bekjenner Jesus som Herre og i ditt hjerte tror at Gud reiste han opp fra de døde, da skal du bli frelst». Her snakker Paulus om å leve et liv i bekjennelse og tro.

Jeg mente før at det i disse skriftstedene var snakk om den første opplevelsen med å ta imot Jesus. Derfor spurte jeg meg selv, hvilken av disse måtene skal jeg presentere for min venn som jeg vil hjelpe til Jesus? Dette kunne virke veldig komplisert og forvirrende.

Ofte tenker vi på det å bli frelst som den opplevelsen man får når man ønsker Jesus velkommen inn sitt hjerte. Altså noe som skjer ved et bestemt tidspunkt. Men når ordet frelst, eller frelse brukes i det nye testamentet er det for det meste snakk om Frelsen, den endelige. Jeg forstår det sånn at det var i hovedsak slik de første kristne tenkte da de brukte dette ordet.

For en stund siden ble jeg spurt av en jeg kjenner om hva hun måtte gjøre for å bli frelst. Jeg svarte da det som Paulus skriver i sitt brev til de romerske kristne. Da sa hun: «men jeg klarer ikke å tro!» Jeg kjente med en gang i min ånd at dette ble helt feil. Siden den gangen har jeg tenkte på, og bedt over dette. Hva skal vi si når noen spør oss om hvordan man blir frelst (født på nytt). Man mener da egentlig å spørre om hvordan man blir Guds barn. For alt dreier seg jo om å bli født på nytt.

Jesus sa det helt klart at hvis du ikke blir født på nytt kan du ikke se Guds rike.

Hva sa Peter på pinsedagen? Det som Peter sier her, er selv kjernen. Nå hadde Ånden kommet og han ledet Peter til å presentere den rette måten å ta imot frelse på. Omvend deg! Ta imot troen og la deg døpe inn i Jesus Kristus og du mottar den Hellige Ånd.

Det er svaret! – Forkynne evangeliet (Rom.1:16) til omvendelse og tro, man lar seg døpe inn i Jesus Kristus, til syndenes forlatelse og så tar man imot den Hellige Ånd. Dette er starten på et nytt liv, et disippelliv.

Resultatet på pinsedagen ble at det var tre tusen som tok imot troen og ble døpt. Her var det ikke et ord om frelsesbønn eller noe av det vi bruker i dag.

I misjonsbefalingen sier Jesus at vi skal gjøre disipler «idet vi døper dem til Faderens, Sønnens og den Hellige Ånds navn». Dette betyr også «inn i Faderen, Sønnen og den Hellige Ånds virkelighet, eller realitet.

Amen, der kom også den Hellige Ånd med i dåpen.I de nevnte skriftstedene som omhandler hvordan man blir frelst, snakker Gud om frelsen som endemålet for vår tro, sjelenes frelse. Her snakkes det ikke isolert sett om den opplevelsen en person får nå man tar imot Jesus for første gang, men om frelsen som noe vedvarende, fra det første sekundet og til vi står hjemme i herligheten, med trykk på den endelige frelsen. Hvis vi leser dette kapitelet, Rom.10, (romerbrevet ble skrevet til allerede troende, Guds barn) i sammenheng, er det lettere å forstå dette. Når vi leser andre steder i Bibelen ser vi at det ikke er noe automatikk i at man blir ferdig frelst (en gang frelst – alltid frelst), om man kommer til tro og blir født på nytt. Det er et liv som skal leves, og det går an å miste troen, og dermed frelsen. Men som Bibelen sier: «den som holder ut til enden, skal bli frelst!» I den Hellige Ånds kraft holder vi ut! Ikke bare holder ut, men vi seirer i livet, i den Hellige Ånds kraft!

I alle disse skriftavsnittene, og flere andre taler ordet «frelse» altså om hele vårt liv fra start til mål som troende og Guds barn som er født på nytt, men med hovedvekt på den endelige frelsen. Egentlig er vi ikke reddet (frelst) før vi er hjemme i himmelen!

Frelsen går jo ut på at Gud ville redde oss fra en evig fortapelse. Å bli frelst, betyr «å bli reddet fra en fare».

Vi vet at frelsen inneholder mange elementer, men det er ikke tema her. Her gjelder det sjelens frelse.

Dermed ble usikkerheten til trygghet. Nå vet jeg hva jeg skal gjøre når jeg er i en situasjon hvor jeg vil hjelpe en person til frelse. Det kan bli mer jobb og tilrettelegging for meg, men hva betyr vel det, når et menneske går over fra døden til livet!

Jeg håper at det også er noen av leserne som har hatt nytte av dette. Vi trenger å bli utrustet til tjenestegjerning, for å redde så mange som mulig.

Jeg vil oppfordre og oppmuntre menigheter og andre kristne grupper og enkeltpersoner som arbeider med sjelevinning: Ha dåpsvannet klart, helst til enhver tid og bruk hva som helst som kan romme nok vann, slik at man kan bli døpt så fort som mulig. Dette er inngangen til det nye livet i Kristus, i den Hellige Ånd! Når du er født på nytt er du selv prest for Gud, og kan utføre slike handlinger.

Husk Jesus sine ord til Nikodemus: «Dersom du ikke blir født av vann og Ånd, kommer du ikke inn i Guds rike».

Gud velsigne deg!