Dårlige kår for pinsebrass, kor og strengemusikk

Bidra til at flere musikkstiler enn lovsang.

Når så tidligere leder av Pinsebevegelsen i Norge står fram og sier at «hornmusikken i dag hører mer sammen med høytid enn hverdag», så er det lett å forstå at denne musikkstilen har hatt dårlige kår. Vedkommede sier også at «gudstjenester først og fremst bør basere seg på lovsang som gir en gjenklang i samtiden» og han avslutter med at «brassen gjerne kan ta mer del i søndagsmøtene – uten at det står igjen som det fremtredende elementet». Er det rart at 25 flotte brassband er lagt ned når en av toppene i vår bevegelse fronter slike holdninger?

Jeg har gjerne sett at Sigmund Kristoffersen deltok i ei av våre arbeidsøkter i Betel Brass i Trondheim, for bl.a. å se orkesterets indre liv og det arbeid som legges ned både fra dirigent og musikanter. Det er et musikalsk, åndelig og sosialt fellesskap som fungerer meget godt og vi har alle et motiv om å tjene Gud med vår musikk. Responsen er da også positiv fra ulike kirkesamfunn og menigheter som vi besøker. Vi spiller slett ikke bare musikk for høytid, men derimot mest «bruksmusikk» for menighetenes hverdager – dem er det som kjent flest av. Vi spiller alt fra marsjer, hymner, swingrytmer og selvfølgelig også arrangementer av kjente, kristne melodier. Disse sistnevnte vekker ofte spesiell respons og vi har gjentatte ganger fått tilbakemeldinger fra mennesker som røres av musikken.

Kjære Sigmund Kristoffersen: Bidra heller til at flere musikkstiler enn lovsang kan tas i bruk igjen i våre menigheter. Du nevner Barratts engasjement for ulike musikkgrupper, men jeg tror at du på dette feltet må være i betydelig utakt med vår grunnleggers store engasjement for ulike musikktyper i pinsebevegelsen.