TROENDES DÅP: – Jeg har alltid hatt lyst å døpe meg troende, sier Karl-Oskar Åkerlund, som denne påsken ble døpt inn i Den greskortodokse kirken, på et kloster i Hellas.

Dåpens betydning blir svekket

Kan enkeltpastorer og enkeltmenigheter bestemme dette?

I Korsets Seier nr. 27 i intervju med Andras Hegertun blir det opplyst om en ny ordning for medlemskap i Filadelfia Oslo. Man må ikke lenger være troende døpt for å bli medlem. Til nå har det vært slik at ikke troende døpte «ikke får lov til å bli medlemmer av kirken de opplagt er en del av». Intervjuet er preget av at ikke døpte medlemmer ikke kan ha oppgaver i menigheten.

Jeg ser hele intervjuet som et forsvar for en om ikke ny teologi, men en ny måte å tenke på. Dåpens betydning blir svekket. Frelseslæren (soteriologien) blir svekket fordi den som blir medlem ikke er døpt på sin egen tro og bekjennelse, hvis man er barnedøpt.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

I 1. Peters brev 3; 20 står det at dåpen er ingen renselse fra ytre urenhet, men en god samvittighetsbekjennelse til Gud, i kraft av Jesu Kristi oppstandelse. I Mark 16,16 står: «Den som tror og blir døpt skal bli frelst, den som ikke tror skal bli fordømt.» I Apostlenes gjerninger ble de som kom til tro, døpt. I Romerbrevet underviser Paulus om dåpens betydning.

I samme nummer, på midtsiden, blir mange menigheter som allerede har innført ordningen i 2013 nevnt. Flere pastorer hadde allerede innført ordningen. Er det pastorer som bestemmer? Er dette bare en ordning som er opp til den enkelte menighet og bestemme?