Dagens feminisering av Jesus

Så opplever vi atter gang at kvinnelige pastorer/prester får litt ekstra oppmerksomhet i media, og denne gang i Korsets Seier. Ingen burde vel egentlig undre seg over dette, ettersom 1/3 av dagens prester i Norge er kvinner. Og andelen damer i ledelse i Pinsebevegelsen er trolig stigende.

Den feminine Kristus møter vi både i form av et maleri på veggen og ved kvinnene rundt bordet i Nesodden Pinsemenighet. (I KS uke 37) Ja, for vi kristne er Kristi representanter her på jord. De ikke-kristne ser bare oss. Og ingen fysisk guddom.

At menigheten på Nesodden har kvinnelig barnepastor, ungdomspastor og kontorarbeider strider ikke mot skriften, men at Stine Tollefsen er menighetens overhode, det sier Paulus klart noe om: «Kvinner skal ikke utøve autoritet overfor menn». (I menighetssamlingene eller gudstjenestene)

På veggen bak damene ser vi et maleri av Jesus og disiplene. Det er nattverden som feires.

Her blir vi igjen presentert for den feminine Jesus. Men er ikke Mesteren akkurat slik han pleier å se ut? Med langt, vakkert hår? Jo, og det er god grunn til å tro at kunstmalerne allerede på et tidlig tidspunkt begynte å presentere ham slik. De malte nok for å få mat på bordet. Det betalte seg vel best å gjøre Jesus så tiltrekkende og spiselig som mulig. I tillegg gav de ham lys hud.

Her vil jeg nevne noen kjente malere som fra 1300-tallet og utover har hatt Jesus (noen ganger med apostlene) som hovedmotiv.

Her er Leonardo da Vincis’ «Herrens aftensmåltid» fra 1600-tallet, «Kristus med de 12 apostlene under nattverdsmåltidet» malt av Giovanni Baronzio (midten av 1300-tallet), «Jesus kaller apostlene» av Domenico Ghirlandio utført for det sixtinske kapell i 1481 og også Orazio de Ferraris maleri «Helbredelsen av en rik mann» fra 1600- tallet og mange andre kunstmalere. Med en langhåret Jesus over hele fjøla.

Så innarbeidet er denne løgnen om Jesu utseende hva «frisyre» angår at til og med på flanellografen på søndagsskolen da jeg var barn, var det slik.

Og filmindustrien har fulgt opp med en Jesus med lang hårpryd.

Det var først ved den seksuelle revolusjonen på begynnelsen på 60-tallet at vi i moderne tid kjenner til at menn lot håret gro. Kjønnenes egenart skulle viskes ut…

Paulus levde samtidig med Peter og Jakob, og han kjente dem begge. Jakob er mest sannsynlig en av disiplene eller Jesu halvbror. Klart de visste hvordan Jesus så ut. At Jesus hadde kort klippet/skåret hår!

Paulus sier klart: «Mannen skal ha kort hår». Det er en befaling. «Langt hår er en kvinnes pryd.» Det er en betraktning, men ikke en forordning.

Er dette noe å henge seg opp i da? Ja, faktisk. For Jesus var ikke feminin. Han var en maskulin håndverker som tok tunge løft i snekkerverkstedet den tiden han arbeidet sammen med Josef. Skal vi gjette på store muskler? Og sterke arbeidshender?

Og han var en mann som valgte seg 12 mannlige apostler. Paulus regnes også som en apostel, den tolvte etter Judas død. Dette fordi Paulus så Jesus både på veien til Damaskus, og han ble rykket opp til himmelen.

Det er den godeste Paulus som klart trekker opp linjene for gudstjenesten og valg av eldste og tilsynsmenn. Og der finnes ikke fnugg av kvinnelig aktivitet hva forkynnelse og ledelse angår.

Mesteren selv sa klart at «Når verden har forfulgt meg, vil den også forfølge dere». Når kultur og politiske strømninger (verden) og menigheten (kvinnelige pastorer/eldste og alle de som har valgt dem) uttrykker den samme «sannheten» unisont, er det all grunn til å rope et varsko! De kristne sover i timen! Selv Jesu egne ord synes ikke å vekke dem.

Daglig leder for Pinsebevegelsen i Norge, Ingunn E. Ulfsten uttaler i KS at «Man får tillit fordi man er en god leder, ikke fordi man er mann eller kvinne.»

Hadde dette vært myntet på en hvilken som helst bedriftsleder, eller et hvilket som helst statsoverhode, ville jeg ha sagt meg hjertens enig. Men her dreier det seg om Guds menighet på jord. Den Hellige Ånd har gjennom Paulus satt klare retningslinjer for virksomheten i sin kropp.

Fader, Sønn og Den Hellige Ånd er treenige – altså tre som er enige. Med andre ord har også Faderen og Sønnen satt sitt stempel på denne læren.

Er Pinsebevegelsen villig til å være tro mot Guds Ord, eller skal vi fortsette å dilte etter verden? Og dermed kreve det som vi gjenkjenner så inderlig godt, nemlig at «rettigheter» skal baseres på det sekulære samfunnets premisser.

Bare pakk det inn i åndelig bomull! Gjør saken så u-reverserbar som bare det! Realitetene skinner gjennom alt snakk om kall og om alle kvinnens ypperste kvaliteter. Dette kan uten tvil være sant, men er bibelen vår høyeste autoritet eller er den ikke? Er det følelser og egen overbevisning som skal bestemme, eller lojalitet til verdens mest solgte bok. Skrevet om vår Gud som skapte mannen og kvinnen forskjellige.

Tenk om idrettsfolk skulle drive på samme vis som en del av spinnesiden i menighetene; å konkurrere på samme lag som menn – og på samme nivå. Damehåndball for begge kjønn, og herrehåndball likedan. De to kjønnene er unike hver for seg, og derfor stiller de med ulike forutsetninger. Det har hvert fall idretten skjønt.

Kanskje kvinnene i denne generasjonen klarer å holde stand mot det lærevirvar som er i dag, selv om de «har strøket over» sentrale skriftsteder både i GT og NT. Men hva med neste generasjon kvinner? Vil ikke de ta enda et skritt lenger ut i verden, i sin tolkning av en vingeklippet bibel? Svaret er opplagt!

NB! Kvinner har selvfølgelig muligheter til å realisere seg selv på den kristne arenaen – sjekk bibelen: diakoner, evangelister, stå for opplæring av den unge generasjon kvinner og profetinner. Men er det tilstrekkelig for likestillingsbevisste pinsekvinner?

Eller foretrekker vi å være ulydige mot Gud? Og miste mye velsignelse!