Dagen i dag kan bli din beste

Hva tenkte du når du leste overskriften. Ble du fylt av bekymring eller takknemlighet.

Ofte blir de små dagligdagse samtalene og kommentarer fra de rundt deg en kilde til ettertanke. Det var nettopp en slik dagligdags samtale mellom kollegaer som fikk meg til å skrive dette innlegget. Vi diskuterte et sykdomsforløp hvor hver dag blir vanskeligere. Det er når ting blir konkret og en realitet man begynner å tenke på verdien av det man har. Vi burde være like flinke til å se verdien uten å få en diagnose som tvinger oss til ettertanke.

Vi har vel alle opplevd eller kjenner noen som har opplevd å få snudd livet opp ned på noen sekunder. Det er gjennom andres lykke eller smerte man ofte får et bedre perspektiv på hvordan man selv har det. I uken som har gått fikk vi høre om en 18 år gammel U21 spiller hos Frisk Asker som etter en takling, som det skjer mange av i hver ishockey kamp, treffer målburet og får en permanent ryggmargsskade. Noen få sekunder som resulterer i at livet blir snudd opp ned. Det er noen som en gang har sagt at man må leve hver dag som det skulle være din siste eller sørg alltid for å gjøre opp en uoppgjort sak før man går fra hverandre. Det er ikke så lett å etterleve, men viktige rettesnorer på livets vei. Noen lever livene sine i konstant depresjon for at de ikke får realisert drømmene sine, men glemmer å være takknemlige for det de har. De kan også glemme hvordan dette påvirker sine nærmeste.

Reality programmer har blitt veldig populært og fyller mer og mer av norske tv-skjermer. Disse programmene får ofte frem store følelser hos deltagerne og vi som seere speiler ofte livene våre i deltagernes. «Funkygine» er et av disse programmene som for tiden er veldig populært. Jeg må innrømme å ha sett på mange av disse programmene og på et av de siste som ble sendt besøkte Jørgine «funkygine» et fadderbarn i Rwanda sammen med sin mor og datter. Tårene trillet nedover kinnene til Jørgine gjennom hele besøket og hun trengte tid for seg selv til ettertanke. Hvorfor har ikke alle mennesker like muligheter til å leve et godt og trygt liv. Lykke kan ikke måles i materialisme og det er mange gode argumenter i forhold til hva lykke innebærer. Allikevel treffer virkeligheten hardt når kontrastene blir så store.

Det er viktig å ha drømmer. Det er viktig å ha mål som man kan oppnå. Det er viktig å strekke seg lenger og utfordre seg selv. Det er viktig å gripe mulighetene. Det er viktig å glede seg over andres lykke. Det er viktig å feile for å lære og det er i motbakke det går oppover. Etter en lang og mørk natt vil det komme en soloppgang og en ny dag. Det viktigste er å sette pris på det man har og ta vare på dette.

Jeg deltok i en begravelse for mange år siden hvor en bekjent døde i alt for ung alder. I sorgen, savnet og fortvilelsen over å ha mistet sin kjære var det viktig for presten å formidle håp. Familien hadde båret kisten til graven og man kjente hvordan den kalde høstvinden og mørket forsterket det håpløse og meningsløse. I denne stunden begynte presten å fargelegge bildet og beskrev trærne rundt oss som hadde kledd på seg sin høstprakt og om våren som vil komme med nytt liv, varme og håp. Jeg kjente at ordene varmet og gav liv til en noen ganger tvilende tro.

Livet er gitt oss i gave. Det vil være motgang og medgang. Det vil være fylt av glede, spenning og lykke, men også av motgang, utfordringer og sorg. Jeg har mange ganger tenkt at det vil bli krevende å bli gammel. Vi vet at mange eldre ikke blir behandlet med verdighet og respekt. Det må også nevnes at det er utrolig mange der ute som også gjøre en fantastisk medmenneskelig innsats. Vi vet ikke når våre dager er talte, men min oppfordring til deg er å ta vare på dagen i dag og sett pris på det du har.