Bedrag i det godes tjeneste
Marte Michelets bok om antisemittisme blant norske motstandsfolk ser ut til å være en tragisk bjørnetjeneste mot landets jøder.
I 2014 avslørte forfatter Marte Michelet sviket mot de norske jødene fra det norske samfunnet. Fire år senere fulgte hun opp med boken «Hva visste hjemmefronten?». Her beskriver hun måten norske motstandsfolk unngikk å dele nazistenes plan om å arrestere jødene for å sende dem til Tyskland og Polen. I alt ble 773 norske jøder sendt til de tyske dødsleirene.
Nå viser det seg at hun sannsynligvis har trikset med sitater og annet historisk materiell. Det hevder i hvert fall de tre faghistorikerne; Elise Barring Berggren, Bjarte Bruland og Mats Tangestuen, som har ettergått Michelets kildegrunnlag. Foreløpig famler Michelet og Gyldendal med å gi gode svar utover floskler som at de tar historie på alvor og har vært opptatt av grundig faktasjekk.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Så kan man spørre seg om denne typen angivelige usannheter og overdrivelser egentlig er så farlig. Den bekrefter jo bare et riktig og viktig historisk sannhet om en ekstrem og industriell forfølgelse av jødene under andre verdenskrig.
For det første så finnes det ofre i denne fortellingen, eksempelvis rene karakterdrap på motstandsfolk som i noen tilfeller ofret livet. Igjen sitter spørrende barn og barnebarn. De må håndtere å bli servert en ny og mørkere versjon om nær slekt, sannsynligvis urettmessig.
For det andre gir Michelet skarp ammunisjon til holocaustfornektere. Nå kan de peke på en servert usannhet fra journaliststanden, eliten og skravleklassen uten å ta helt feil. De kan ikke tilbakevises. Selvfølgelig er det uholdbart å forkaste nazistenes masseutryddelse på bakgrunn av litt forfattertriksing. Men det er det ikke alle som bryr seg om.
For det tredje så synes vi i Korsets Seier det alltid er interessant å se på kristen etikk. I Det gamle testamentet er det fascinerende å lese måten Kong David fremstilles som et forbilde og god. Samtidig presser han kvinnen Batseba til sex og sørger for å få hennes ektemann Uria drept. Istedenfor at Bibelen glatter over denne fotnoten, så håndteres den helhjertet. Profeten Natan spaserer inn til kong David med en verbal knyttneve.
Gud virker ikke særlig opptatt av at hans folk skal fremstilles som gode og de andre som onde - og at historien skal tilpasses dette narrative. Sannhet og åpenhet har forrang.
