Apostelen Junia og andre kvinnelige ledere
Jeg kunne liste opp dusinvis av kvinnelige ledere og lærere opp gjennom kirkens historie og i vår tid som Gud har fått bruke på en mektig måte.
Turid Quale forsvarer i KS uke 34 at «Leadership is male.» Hun mener blant annet utfra ulike bibeloversettelser at Junia var en mann. Men det finnes belegg for at Junia er brukt som kvinnenavn bortimot 250 ganger i oldtiden. Den svenske teologen Per- Axel Sverker sier at det ikke er funnet noe eksempel på at det er brukt om menn i antikken. Både kirkefaderen Hieronymus (340–419) og hans samtidige Krysostomos (347-407) oppfattet Junia som en kvinne blant apostlene.
Professor Gordon Fee hevder også i sin anerkjente kommentar til Første Korinterbrev at Junia var kvinne. Også i Bibelselskapets oversettelse fra 2011 regnes Junia som hunkjønn. Andronikus og Junia var trolig et ektepar slik som Priska og Akvilas. Paulus nevner at de kom til tro før ham. Rom 16,7.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Uttrykket de har et godt navn blant apostlene er tvetydig både på gresk og på norsk. Det kan tolkes slik at de hadde et godt navn innen apostlenes rekker. Men mest nærliggende er det å tolke uttrykket slik at de ble regnet som apostler. «Apostel» betyr utsending. Begrepet ble primært brukt om de 12 som Jesus valgte ut og Paulus, men det brukes også i videre betydning om misjonærer. For eksempel kalles Epafroditus utsending (gresk apostolos) til menigheten i Filippi. Fil 2,25. Også Barnabas og Silvanus (Silas) ble kalt for apostler. Som kvinne hadde Junia i alle fall en framskutt lederposisjon. Ja, faktisk nevnes kvinnene i Rom 16 med flere heders-betegnelser enn mennene! Når det gjelder Priska og Akvilas, er det uvanlig at kvinnen nevnes først. Vanligvis var det mannen som ble det. Muligens kan det tyde på at hun kom fra en høyere sosial posisjon enn mannen. Men sosial rang hadde jo ingen betydning blant de første kristne. Årsaken er nok heller at hun spilte en viktigere rolle i menigheten enn mannen. Hun nevnes også foran Akvilas i Apostlenes gjerninger, der det fortelles at hun og mannen underviste Apollos grundigere om Herrens vei. Apollos var så visst ingen amatørpredikant. Han hadde ordet i sin makt og var godt kjent i skriftene. Apollos hadde fått undervisning om Herrens vei. Han forkynte med stor glød og underviste grundig om Jesus, enda han bare kjente Johannes-dåpen. Apg 18, 24-26. Han begynte å tale fritt og åpent i synagogen, og der fikk Priska og Akvilas høre ham. Da skjønte de at han trengte mer undervisning. Priska og Akvilas synes dessuten å ha vært ledere for en husmenighet i Roma: Hils også menigheten som samles hjemme hos dem.
Om kvinnene Evodia og Syntyke, sier Paulus at disse to (her brukes hunkjønn på gresk: avtaís) har kjempet med meg for evangeliet, sammen med Klemens og mine andre medarbeidere. Fil 4,3.
Jeg kunne liste opp dusinvis av kvinnelige ledere og lærere opp gjennom kirkens historie og i vår tid som Gud har fått bruke på en mektig måte. Jeg har vanskelig for å tro at alle disse kvinnene som Gud har brukt og bruker til så rik velsignelse, har handlet i strid med Guds ord.
Når det gjelder de to stedene i 1 Kor 14,34 at kvinnen skal tie i forsamlingen, og 1 Tim 2,12 som forbyr kvinnen å undervise, så må de tolkes utfra den aktuelle situasjonen disse formaningene ble skrevet. Nå finnes det flere ulike tolkninger av disse stedene, men 1 Kor 14 synes å gjelde hva som var sømmelig på den tiden. Paulus vil ikke at upassende opptreden skal hindre evangeliet. Teksten i 1 Tim 2 kan forstås på bakgrunn av den gnostiske vranglæren som hadde sneket seg inn i menigheten. De hevdet at det var flere mellom-menn mellom Gud og mennesker, de mente at Eva ble skapt først før Adam, de forbød kvinner å gifte seg med mer Det ser ut til at spesielt kvinner forfektet denne læren. Derfor forbyr Paulus kvinner å undervise, han sier at det er bare én mellom-mann mellom Gud og mennesker, Jesus. Han poengterer at Adam ble skapt først, og kvinnen skal bli berget gjennom sin barnefødsel.
Gud deler ikke ut sine nådegaver etter kjønn. Å nekte kvinner som Gud har utrustet med hyrde-, lærer- og ledergaver kan i vår tid bli en hindring for evangeliet.
