Hvor er pappaen min, mammaene mine?

Kjære mammaer, jeg vet at jeg har en pappa, men hvor er han? Det hadde vært så kult å få treffe ham!

En samtale mellom en oppvakt gutt og hans foreldre (to mødre):

På skolen sier klassevennene mine at det ikke går an å ikke ha en pappa. Dere mammaene mine er veldig greie med meg, men ingen av dere er pappaen min. Jeg kan rett og slett ikke bli til uten å ha en pappa, og jeg har så lyst å vite hvor han er.

Må jeg være glad som har to mødre, sier dere, ja, tenk to mammaer? Er det ikke fantastisk! Jo, det er det, men det går ikke an at noen av dere er pappaen min. Det er jo ikke mulig det!

Kjære mammaer, jeg vet at jeg har en pappa, men hvor er han? Det hadde vært så kult å få treffe ham! Kjære gutten min, jeg er så lei meg, men du kan ikke få vite hvem som er pappaen din før du er blitt 18 år.

Du må nok bare glemme mannen som gjorde det mulig at du ble skapt. Han er bare en slags fabrikkarbeider som hjelper mødre som ikke kan bli glad i noen mann, med å få barn som de egentlig ikke kan få uten å være sammen med en mann, men som de allikevel vil ha fordi de er glad i en mamma som ikke kan være pappa, men som vil være medmamma for deg.

Hva er det du sier? Jobber pappa på en fabrikk? Begge kameratene mine, Per og Tore, har pappaer som er kjempeglade i dem. De er med dem på fotballtrening og tar dem med på så utrolig mange gøye gutteting. Hvorfor kan ikke min pappa ta meg med på slike gutteting? Vær så snill å la meg få treffe ham!

Og så har jeg et spørsmål til: Hva er det som har skjedd med onkel Jan? Er han ikke mann lenger? Men han ser jo ut som en mann, snakker som en mann og oppfører seg som en mann, og jeg vet også at han har mannetiss – for det så jeg en gang han skulle bade og skiftet til badebukse. Er han blitt kvinne, sier du?

Ja, han føler seg som en kvinne og har derfor blitt kvinne etter loven. Nå tuller du, medmammaen min? Nei, det er sant. Og nå er det viktig at vi møter onkel Jan som dame – selv om han ser ut som en mann og må ta skjegget hver eneste morgen. Dette blir veldig rart, mamma. Jeg vet ikke om jeg klarer det. Han er fortsatt onkel for meg.

Med det samme vi er inne på dette, kjære sønnen min: Hans kone Tora har etter at hennes mann, damen Jane, begynte å føle seg som en kvinne, begynt å føle seg mer og mer som en mann. Hun har jo alltid vært litt myndig, husker du sikkert. Tora vil kanskje bli mann, og hvis hun blir det, må vi huske å behandle henne som en mann, selv om hun fortsatt ser ut som en kvinne. Det er ikke hvordan vi ser ut som avgjør om vi er mann eller kvinne, men hvordan vi føler oss innvendig ser du, gutten min.

Jeg vet ikke om jeg klarer henge med lenger, dette blir veldig, veldig vanskelig for meg. Så i morgen, dersom jeg føler meg som en jente, kan jeg få lov til å bli jente, selv om jeg ikke ser ut som en jente og selv om jeg aldri kan få barn? Ja, siden du er mer enn seks år kan du bli jente dersom vi mammaene dine kan fortelle at du mener alvor med dette og virkelig føler deg som en jente.

Da vet jeg hva vi må gjøre, mamma! Vi må kalle dem som er mann og føler seg som mann for mannemann, dem som er kvinne, men føler seg som mann for kvinnemann, dem som er mann, men føler seg som kvinne som mannekvinne og dem som er kvinne og føler seg som kvinne som kvinnekvinne. Det er jo enkelt, det! Nei, gutten min, disse ordene må du aldri bruke, for da kan noen føle seg støtt.

Hvor skal onkel Jane og tante Tore gå på do da? Skal de gå på guttedoen eller på jentedoen, eller kan de velge hvor de går? Det var et viktig spørsmål, gutten min. De må kanskje gå på den doen de føler er riktig, men så er det alle de andre som går på store jentedoer og guttedoer. De vet jo ikke at onkel Jane føler seg som kvinne og synes det er best å gå på jentedoen, og at tante Tore føler seg som mann og synes det er best å gå på guttedoen.

Hva skal vi da si til alle jentene på jentedoen som tror at onkel Jane er en mann og ikke vet at han føler seg som kvinne, og til alle guttene på guttedoen som tror at tante Tore er en kvinne og ikke vet at hun føler seg som mann? Ja, dette er ikke enkelt, gutten min.

Kanskje onkel Jane må kle seg som kvinne og tante Tore som mann slik at de som er på jentedoen tror at onkel Jane egentlig er en dame og alle de som er på guttedoen tror at tante Tore egentlig er en mann. Det kan også være at de må lage nye doer som alle kan gå på uansett om de er kvinne eller mann.

Nei, gutten min, nå er det tid for kveldsmat. Nå snakker vi ikke mer om dette. Skal vi lage kakao til kvelds og kose oss? Ja, medmammaen min, men kan vi ikke også invitere pappa? Han er sikkert ferdig på fabrikken nå og kan komme og besøke oss.