Det jeg lærte av Finn Jarle Sæle og Arthur Berg

I Norge Idag 19. oktober har redaktør Finn Jarle Sæle en lengre leder med nokså sterke angrep på Dagen.

I Norge Idag 19. oktober har redaktør Finn Jarle Sæle en lengre leder med nokså sterke angrep på Dagen. Vanligvis velger vi å ikke svare på slike angrep. Vi ønsker ikke å bidra til krangling mellom kristne pressekolleger. Men denne gangen gjør jeg et unntak og prøver på et svar.

For 20 år siden, jeg tror det var tidlig på høsten, var jeg på et seminar med daværende Dagen-redaktør Finn Jarle Sæle. Det var mitt aller første møte med ham, og med Dagen.

Åstedet var daværende Levende Ord i Bergen, og anledningen var en ungdomskonferanse. Sæle skulle ha seminar for ungdommer som var interessert i journalistikk. Nåværende nyhetsredaktør i Dagen, Astrid Dalehaug Norheim, var på den tiden journalist i avisen, og var også til stede.

Noen måneder tidligere hadde jeg skrevet et leserinnlegg i Dagen til forsvar for Jesus Revolution. Jeg viste dette til Sæle, i håp om at han skulle like det og kanskje tilby meg jobb i avisen. Han syntes jeg hadde valgt en for krass tittel, men virket ellers positiv.

20 år senere husker jeg naturlig nok ikke så mange detaljer av hva han sa, men en ting til husker jeg godt. Sæle trakk frem sin forgjenger Arthur Berg som et godt ideal, og la vekt på apostelen Paulus’ ord i 2. Korinterbrev, hvor det heter at «Vi river ned tankebygninger og alt stort og stolt som reiser seg mot kunnskapen om Gud. Vi tar hver tanke til fange under lydigheten mot Kristus.»

Arthur Berg døde det samme året som jeg møtte Finn Jarle Sæle for første gang. Jeg var 17 år den gangen, og kjente åpenbart ikke Berg like godt som Sæle gjorde. Men noe av det jeg beundret ved Berg, var hans redelige vilje til alltid å argumentere prinsipielt og ryddig. Jeg har tolket Sæles ord den gangen i lys av dette. En avis, og i særdeleshet en kristen avis, skulle ha som sitt høyeste ideal alltid å stå i sannhetens tjeneste. Også når sannheten kan oppleves avslørende og utfordrende.

I Norge Idag får jeg noen ganger et inntrykk av at det overordnede prinsippet er at man skal beskytte vennene sine. Anvendt på den aktuelle saken kan man spissformulere det slik: «Jan Hanvold er min venn, ergo er kritikk av ham per definisjon urettferdig». Jeg tror Sæle vil være enig med meg i at en slik tilnærming er uholdbar, vurdert etter både allment kristelige og journalistiske kriterier.

Solidaritet er bra. Det er en god ting at kristne står opp for hverandre. Her tror jeg Sæle har spesielt gode egenskaper. Og det fortjener han honnør for. Finn Jarle Sæles venner kan kjenne seg trygg på at han stiller opp for dem. Men betyr det at han vil nekte å kritisere dem, også når de gjør åpenbart kritikkverdige ting? Hvor går eventuelt grensen?

Jeg merker meg med skrekk og gru en annen uttalelse i den samme lederen, hvor det står at «Vi respekterer bare varslarar som står fram med fullt namn». Det finnes en del overgrepsofre rundt omkring, også i kirkelige sammenhenger, som nok ikke blir glad for å lese dette. Her tror jeg i det lengste at Sæle ikke har tenkt gjennom konsekvensene av sine egne ord.

Utgangspunktet for Sæles kritikk av Dagen er denne gangen en sak som stod på trykk lørdag 13. oktober under overskriften «Hanvold mangler tillatelse til å sende TV». Utgangspunktet for det hele var en henvendelse fra Drammen kommune, hvor de gjorde oppmerksom på at kanalen sender fra et lokale hvor de ikke har lov til å drive tv-produksjon. Derfor må de ordne opp i formalitetene.

Vi får bare registrere at Sæle ifølge ham selv «hatar systemet der alt blir forbode som ikkje staten har skrive under på er lovleg». Mange av oss kan nok ha synspunkter på det norske reguleringsregimet, men vi bør vel helst forbeholde hatet til djevelen, alle hans gjerninger og alt hans vesen.

I lederen skriver Sæle gjentatte ganger at Visjon Norges drift slett ikke er ulovlig. Han viser blant annet til at kringkastingsmonopolet er opphevet, selv om ingen har hevdet at det er friheten til å publisere denne saken handler om. Det er altså verken Dagen eller NRK som kaller Visjon Norges drift ulovlig, det er det Drammen kommune som gjør.

Vi kontaktet Visjon Norge for tilsvar, i tråd med ordinær presseskikk, og fikk et kort svar fra kanalens advokat som meldte at de ville avklare de nødvendige forhold.

Men så blir det påfallende når Sæle, etter altså å ha fastslått flere ganger at Visjon Norges drift slett ikke er ulovlig, litt lenger nede i artikkelen skriver følgende:

«Dei (Visjon Norge) var ikkje klar over at det var ulovleg å sende tv der ut frå dei tusenar av reguleringar som den lille mann ikkje veit om...».

Da er det ulovlig, likevel, da, med andre ord, men Sæle synes ikke det burde være ulovlig fordi han ikke liker det norske systemet med kommunale reguleringsplaner.

Det er selvsagt helt i orden å være uenig i hvordan både norske politikere og norsk forvaltning opptrer. Men det er forskjell på om noe faktisk er ulovlig, og om noe burde være ulovlig. Hvis min venn bygger huset sitt på sand, er jeg neppe noen god venn om jeg ikke sier fra. Heller ikke hvis huset er en kristen tv-kanal.

Jeg leser gjennom Norge Idag stort sett hver uke. Der finner jeg blant annet mange historier om mennesker som har møtt Jesus. For oss i Dagen har Norge Idag slik vært en påminnelse om hvor verdifullt det er å løfte frem de oppløftende historiene. Ikke fordi vi ikke gjorde det før, for det gjorde vi, men fordi vi har blitt enda mer opptatt av å gi leserne våre stoff som inspirerer og oppmuntrer.

Men ofte blir jeg også lei meg når jeg leser Norge Idag. Jeg tenker at denne avisen grunnleggende bygger på de samme avisidealene som Dagen bygger på, og jeg deler avisens engasjement i mange av sakene Norge Idag er opptatt av. Egentlig hører vi sammen.

Spørsmålet er ikke bare hvilke saker vi kjemper for, spørsmålet er også hvordan vi kjemper. 20 år etter Arthur Bergs død tenker jeg at vi som pressefolk først og fremst bør hedre hans minne ved alltid å søke sannheten, fordi vi bygger livene våre på frelsesgjerningen til Ham som sa at sannheten skulle sette oss fri.

Norge Idag fikk forresten utbetalt oppunder to millioner kroner i statsstøtte i 2017. Det kan også være greit å huske på, midt i all kritikken av andre medieaktører.

Denne teksten stod først på trykk i Norge Idag 2. november.