Det som overvinner ondskapen

Kristen tro handler ikke om å benekte ondskapen, men om å erkjenne og bekjenne den.

Den fryktelige skytemassakren i Las Vegas er en ubehagelig sterk påminnelse om det ondes realitet. Uten forvarsel ble 59 mennesker drept og over 500 såret da Stephen Paddock åpnet ild søndag kveld. Den møysommelig forberedte udåden er den verste i sitt slag i moderne amerikansk historie.

I kjølvannet av en slik skrekkelig hendelse er det ikke underlig at det stilles spørsmål ved USAs våpenlover. De amerikanske problemene med væpnet vold er svært store sammenliknet med det man ser i andre industrialiserte land.

Masseskytinger, definert som en hendelse der minst fire personer blir skutt, er utrolig nok en daglig foreteelse i USA, påpeker engelske The Telegraph.

Argumentene både for og imot innstramming i våpenlovene er etter hvert velkjente. De konservative mener amerikanere har en grunnlovsfestet og umistelig rett til å eie og bære våpen for å beskytte seg selv og sine.

«Det eneste som stanser en dårlig mann med et våpen, er en god mann med et våpen», sies det gjerne. Man frykter at strengere våpenkontroll vil føre til at det er de lovlydige som blir forsvarsløse. Bandittene vil fortsatt væpne seg.

Tilhengerne av strengere regulering vil mene at det er farlig og uansvarlig at man ikke gjør mer for å hindre at feil folk har våpen. Det framstår også unødvendig og uhensiktsmessig med tunge automatvåpen for å drive rimelig selvforsvar.

På dette området er det klokt å besinne seg på de store kulturelle forskjellene mellom USA og Europa, ikke minst Norge. Vi har en helt annen historie og kultur for våpeneierskap og våpenbruk. Samfunnssituasjonen er også annerledes.

Dermed bør vi i det minste forsøke å sette oss inn i hvilken risiko man kan oppleve å være utsatt for i et samfunn der våpenkriminalitet er utbredt. Samtidig er det vanskelig å skjønne at amerikanerne ser seg tjent med en situasjon der stadig flere væpner seg stadig mer. Det blir lett en ond sirkel.

Selve ondskapen sitter likevel ikke i våpnene, men i menneskene som bruker dem. Den nå avdøde amerikanske kristenlederen Chuch Colson, som blant annet ledet organisasjonen Prison Fellowship, fortalte en gang om da han besøkte et fengsel i Norge.

Han ble sjokkert da han fikk inntrykk av at man her i landet virket til å mene at det bare var psykisk ubalanse som hadde fått de innsatte til å utføre alvorlige lovbrudd.

Denne tilnærmingen oppfattet Colson som svært naiv. Hvis man utelukkende peker på eksterne faktorer for onde handlinger, mente han det er umulig å virkelig forstå dem - og det kristne kaller det demoniske.

Fra et kristent perspektiv er det rosverdig at mennesker engasjerer seg for å bygge et godt samfunn der færre faller utenfor og får hjelp med sine personlige utfordringer. Vi har også all mulig grunn til å støtte og hjelpe dem som blir rammet av brutaliteten.

Samtidig vet vi at menneskets ondskap ikke er et problem som dypest sett lar seg løse med velferdsordninger og terapi. «Den onde lyst», som det tidligere het i syndsbekjennelsen, bor i hver og en av oss. Gir vi ondskapen næring og rom, kan den få fryktelige konsekvenser.

Kristen tro handler ikke om å benekte ondskapen, men om å erkjenne og bekjenne den. Håpet for mennesket og fellesskapet er at Gud har forsont verden med seg selv og åpnet en vei inn i lyset for tilgivelse og oppreisning. Det gir håp både for dem som er rammet av andres ondskap - og den som kjemper med den i sitt eget indre.