LEDERARTIKKEL: «I og med at det handler om internflyktninger, kan vi tro at strømmen av hjelpetrengende mennesker ikke angår oss, så langt unna. Men selvsagt gjør den det, fordi vi er en del av løsningen», skriver Dagen på lederplass.

Flere flykter fra farer

lørdag 28. juli 2018

Lederartikkel

Det betyr at 44.500 mennesker ble drevet på flukt hver eneste dag, eller at én person blir fordrevet annethvert sekund året rundt.

Mennesker på flukt og på leting etter et tryggere og bedre liv er årsak til noen av de heftigste politiske debatter i Europa akkurat nå. Men skal vi tro Verdensbanken og FNs flyktningorganisasjon UNHCR, blir ikke utfordringene med tanke på flyktninger mindre framover. Flere steder i vår urolige verden plusses det hele tiden på nye navn i en allerede omfattende statistikk.

Dette er dårlig nytt, først og fremst for fredelige og allerede overbelastede naboland i konfliktområder, men også for regjeringer lenger unna som vegrer seg for å ta imot flere flyktninger. Det sittende, norske blå-grønne styret er blant dem som har betydelige interne interessekonflikter i denne saken.

Verdensbanken peker i sin framtidsstudie på at innen 2050 kan 140 millioner mennesker være tvunget på flukt på grunn av klimaendringer. Dersom det ikke settes i verk viktige klimatiltak og utviklingsprosjekter straks, vil landene sør for Sahara, Sør-Asia og Latin-Amerika oppleve denne voldsomme bølgen av intern-flyktninger.

I og med at det handler om internflyktninger, kan vi tro at strømmen av hjelpetrengende mennesker ikke angår oss, så langt unna. Men selvsagt gjør den det, fordi vi er en del av løsningen. Det er vi, som sammen med andre land, fortsatt slipper ut ­klimagasser, fråtser i fossilt brennstoff og tenker lite på bærekraftig utvikling.

Verdensbanken peker også på at velstående kan bidra til å hindre den varslede utviklingen ved blant annet å følge opp forpliktelsene som ligger i Paris-avtalen og ved å hjelpe utsatte land til å integrere mottak av klimaflyktinger i utviklingsplanene. Et tredje tiltak er investeringer nå for å forbedre data om størrelsen og omfanget av lokal klimamigrasjon.

FNs flyktningorganisasjon, UNHCR, har vurdert situasjon her og nå. Deres faktagrunnlag viser at tallet på fordrevne mennesker ble rekordstort også i 2017. Det er femte år på rad at man kan notere ny rekord og den lyder på 68,5 millioner. Verden hadde i fjor nesten like mange mennesker fordrevet med makt som hele befolkningen i Thailand.

Blant disse er 16,2 millioner mennesker som ble fordrevet i løpet av 2017, enten for første gang eller gjentatte ganger. Det betyr at 44.500 mennesker ble drevet på flukt hver eneste dag, eller at én person blir fordrevet annethvert sekund året rundt.

FN-organisasjonen viser til at det i hovedsak er fem konfliktområder som får tallet på flyktninger til å øke: Syria, Afghanistan, Sør-Sudan, Myanmar og Somalia. Dessuten er nesten to tredeler av de som tvinges til å flykte på flukt i eget land.

Norge har tatt sin del av ansvaret i denne situasjonen. Vi har tatt imot asylsøkere og kvoteflyktninger, redusert klimautslipp, drevet en omfattende bistands- og utviklingspolitikk og, ikke minst, vært aktiv i rollen som megler mellom stridende parter. Skal vi tro UNHCR vil den sistnevnte rollen være den viktigste for å få til drastiske kutt i tallet på flyktninger.