Aleppo lider

Mandag ble et nytt sorgens kapittel skrevet i Aleppos ulykkelige historie. 20 vogntog med nødhjelp ble bombet i et flyangrep som var utført av enten russiske eller syriske jagerfly. Nå krever FN gransking av hendelsen. Hvis det viser seg at hjelpearbeidere ble målrettet angrepet, snakker vi om en krigsforbrytelse.

Å bombe en nødhjelpskolonne er et nytt lavmål i denne krigen. De skulle bringe mat og andre nødvendige artikler til 78.000 mennesker i de opprørskontrollerte delene av byen. Hjelpen kom ikke frem. 12 mennesker ble drept i angrepet.

Aleppo var en gang Syrias økonomiske hovedstad. Nå omtales den ofte som verdens mest krigsherjede by. Bildene av utbombede gater taler sitt tydelige språk. Siden konflikten nådde Aleppo i 2012, ett år etter at opprøret mot Assad-regimet startet i Damaskus, har opprørere og regjeringsstyrker kjempet en innbitt kamp om kontroll over den strategisk viktige byen. For innbyggerne har det vært et over fem år langt mareritt. Denne sommeren har kampene rast med store tap av sivile liv. Folk i Aleppo lider. De er utmattet av å leve med stadige angrep og mangel på mat, vann og elektrisitet.

Våpenhvilen i forrige uke ble et pusterom for befolkningen både i Aleppo og resten av det krigsherjede landet. De første dagene så det lyst ut. Våpenhvilen var så vellykket at den ble utvidet. Så kollapset den. Det uforståelige, USA-ledede angrepet mot syriske regjeringsstyrker forrige uke, som i etterkant er forklart som et feilgrep, bidro til å komplisere situasjonen. Mandag ettermiddag erklærte hæren at våpenhvilen ikke lenger hadde livets rett. Både i Aleppo og Damaskus ble det raskt meldt om sammenstøt mellom regjeringsstyrker og opprørsgrupper. På begge sider anklager partene hverandre for ikke å ha fulgt opp forpliktelsene sine i forhold til avtalen. Uansett skyld er den grelle virkeligheten at enda en sjanse er sløst bort.

Krigen i Syria er inne i sitt sjette år. Den har vart lenger enn 2. verdenskrig. Mer enn 300.000 mennesker er drept. Nesten tolv millioner syrere er på flukt. Drøyt halvparten er internt fordrevne. De fleste av de som har flyktet utenlands lever som stadig mindre velkomne gjester i nabolandene. Etter mandagens bombeangrep innstiller FN og Røde Kors alle hjelpesendinger til Syria. Det er forståelig at man mener risikoen er for stor for hjelpearbeiderne, men igjen er det sivilbefolkningen som lider.

Vi skal merke oss at syriske kirkeledere lenge har avvist å kalle konflikten en borgerkrig, for dette er ikke bare syrernes krig. Det som startet som et demokratiopprør våren 2011, utviklet seg raskt til å bli en stedfortredende krig; en krig med stort innslag av fremmedkrigere og der andre stater og grupper bruker Syria som slagmark for å fremme sine egne agendaer.

Det er nok nå. Fordi stormaktene er så dypt involvert i denne krigen, er det også de som i stor grad sitter med nøklene til fred. Når stormaktene og utenriksministre fra Den internasjonale støttegruppen for Syria denne uken møtes i New York, hviler et tungt ansvar på dem for å finne konstruktive løsninger, både når det gjelder å få slutt på krigshandlingene og å få innfridd de fagre, men uoppfylte løftene fra giverlandskonferansen i London i februar.