Fortsatt mulig å være i Den norske kirke

Med to syn menes ikke at begge sider trenger å anerkjenne den annens syn for likeverdig i betydningen like rett teologisk.

SvarJohannes Kleppa.Jeg viser til oppslag i Dagen 21. april hvor du kommer med noen konkrete spørsmål til meg.

For det første spør du hvordan vi biskoper som har det klassiske synet på ekteskapet kunne stemme for likekjønnet ekteskap. Svaret er svært enkelt. Vi har aldri stemt for å utarbeide en liturgi for likekjønnet ekteskap. Da hadde vi ikke vært konsistente i hva vi sier i vår læreuttalelse og hva vi gjør i praksis.

Vedtaket har som premiss den nye sammensetningen avkirkemøtet hvor det nå er et klart flertall for å utarbeide en ny liturgi for likekjønnede. På denne bakgrunnen inneholder vedtaket både mindretallets «nei» hvor jeg befinner meg (pkt 4), og flertallets «ja» til å utarbeide (pkt 3) denne liturgien.

Å si at vi biskoper som har det tradisjonelle synet på ekteskap stemte for at det likevel skulle innføres liturgier, er like feilaktig som å si atÅpen folkekirkes representanter stemte imot at det skulle innføres nye liturgier fordi det står i vedtaket at noen er imot at det utarbeides liturgier.

Det andre spørsmål du reiser, er spørsmålet rundt tilsyn og hvordan vi som biskoper med et tradisjonelt syn på ekteskapet kan føre tilsyn med prester som har et annet syn enn oss i denne saken. At kirken er delt, og at det er dyp uenighet i denne saken, er det ingen tvil om.

Spørsmålet er om denne uenigheten fører til at vi må bryte det gudstjenestelige fellesskapet med hverandre. Det er her jeg opplever at vi trekker forskjellige konklusjoner. At du vurderer dette annerledes enn meg (og et samlet bispemøte), har jeg både forståelse og respekt for.

Jeg er av den oppfatning at det er mulig å fortsatt stå i kirken selv om det nå kommer en ny liturgi, men da må det være to grunnleggende forutsetninger til stede. For det første må man få lov til å lære det man står for. For det andre kan man ikke pålegges å gjøre noe man ikke mener er rett.

Du stiller spørsmål ved om dette rommet er stort nok. Din påstand er: «Vert det klassiske ekteskapet sett på sida av andre «ekteskap», er det devaluert, og har ikkje lenger status og rom som klassisk.»

Mitt svar er at med to syn menes ikke at begge sider trenger å anerkjenne den annens syn for likeverdig i betydningen like rett teologisk. Slik vedtaket er formulert har en prest fullt lov til å lære at det finnes bare ett ekteskap, nemlig det som er mellom én mann og én kvinne, og at det derfor ikke finnes noe alternativ til dette. Jeg mener derfor at det ikke er nødvendig å trekke den konklusjon at dette rommet nå er blitt for trangt. Jeg tror vi med dette vedtaket har fått det rommet vi trenger for å stå med frimodighet i kirken.

Som biskop har jeg ansvar for kirkens lære og enhet. Mitt læreansvar har jeg tatt ved at jeg i læreuttalelsen om ekteskapsforståelsen har argumentert for det klassiske synet på ekteskapet. Min argumentasjon er kjent for alle de jeg har et ansvar for. Jeg deler derfor ikke din vurdering at jeg med min praksis « stadfester og hjelper prestane i deira vranglære og bibelstridige praksis.»

Det er Kirkemøtet som har myndigheten til å fatte liturgier i vår kirke. Som biskop kan jeg ikke nekte prester å bruke vedtatte liturgier, men jeg kan støtte de som ikke ønsker å bruke den nye liturgien for likekjønnede. Jeg vil også fortsatt holde frem ordinasjonsforpliktelsen som alle prester er bundet av. Tilsynsansvaret mitt gjelder for alle prester i mitt bispedømme. Det vil jeg derfor ivareta uavhengig av den enkelte prests syn i denne saken.

Videre er det mitt ansvar i utøvelsen av tilsynet å arbeide for enheten. Et viktig bidrag til enhet er at man ikke tilslører teologisk uenighet. Veien å gå for å takle uenighet går gjennom samtaler hvor man respekterer hverandre og snakker sant om det man er uenige om.

De samtalene trenger vi å fortsette med alle parter. Samtidig er det viktig at man så langt det er mulig arbeider for at den enheten vi har i Kristus, skal vises i menigheten.