UFORMELLE SANKSJONER: Følelsen
...
UFORMELLE SANKSJONER: Følelsen av å bli fryst ut er noe av det vanskeligste mange varslere opplever, ifølge Birthe Eriksen. Foto: Tore Hjalmar Sævik
Nøler med å anbefale folk å bli varslere
Del
Folk som sier fra om kritikkverdige forhold i arbeidslivet, betaler ofte en høy pris for å gjøre samfunnet en stor tjeneste, mener forsker Birthe Eriksen.

– Jeg kan ikke gi noe enkelt svar på om jeg anbefaler folk å bli varslere, sier jurist Birthe Eriksen . Men hun understreker at det er et bevisst valg å bli varsler.

LES: – Slipp mannen min ut av Israel

– Det er noe man blir fordi ledelsen ikke håndterer at man gjør jobben sin. Robin Schaefer bestemte seg for eksempel ikke for å bli varsler da han varslet i «Monika-saken», men han ble det fordi han ikke ga opp i arbeidet med å få saken gjenopptatt, sier Eriksen.

Betalte dyrt

I disse dager ferdigstiller hun sin doktorgradsavhandling ved Universitetet i Bergen om varsling. Interessen for temaet ble vakt da hun som advokat kom i kontakt med velutdannede og velfungerende arbeidstakere som brått hadde havnet i beinharde konflikter som gjerne har resultert i langvarige sykemeldinger.

– Jeg forsto ikke hvordan det kunne skje, sier Eriksen.

Etter hvert fikk hun kjennskap til varslingssaker både i Norge og internasjonalt. Her til lands har den såkalte Monica–saken ved Hordaland politikammer vært en av de mest omtalte de siste årene.

– Fellesnevneren er at mennesker med integritet har stilt kritiske spørsmål og betalt dyrt for det, sier hun.

Luther som eksempel

Et av problemene er ifølge Eriksen at mange av prosessene er ubevisste og at ledelsen ikke forstår rekkevidden av sitt ansvar.

– Det er så ubehagelig å bli konfrontert med denne typen kritikk at ledelsen nesten på refleks støter bort varsleren, sier hun og sammenlikner med syndebukken i Det gamle testamente. Den ble pålagt folkets synder og så jaget ut i ødemarken.

– Ledelsen tror de skal helbrede organisasjoner ved å jage ut varsleren, sier hun.

Her ser hun paralleller langt tilbake i tid. I sin avhandling omtaler Eriksen, som selv er katolikk, Martin Luther som et noe forenklet eksempel på en varsler som ble avvist. Hun mener den katolske kirkeledelsen den gang bidro til en dyp splittelse i stedet for å ta imot korreksjoner, for eksempel Luthers kritikk av avlatshandelen, på en konstruktiv måte.

– Den gode leder sier: Så flott at de sier fra, sier Eriksen.

Men det er ikke alltid dette som skjer.

– Budbringeren blir lett identifisert med budskapet, sier forskeren.

Hun viser til at man i det gamle Persia tok livet av budbringeren hvis vedkommende fortalte om nederlag i krig.

«Drep budbringeren»

Varsling er farligst nettopp når de kritikkverdige forholdene er forankret i ledelsen. Da er det to hovedtyper reaksjoner.

– Det første er de formelle. Man kan bli oppsagt, avskjediget eller motta formelle advarsler, sier hun.

I norsk sammenheng er slike sanksjoner de minst problematiske, siden arbeidstakernes rettigheter står sterkt i lovverket.

– Det er den andre typen sanksjoner, de uformelle, som tar «livet» av folk. De kan innebære at sjefen ikke hilser i gangen, at man himler med øynene når varsleren snakker i møter, at man blir omplassert, fratatt arbeidsoppgaver eller fryst ut, sier Eriksen. Det fører gjerne til frykt for at karrieren står på spill. Enkelte forteller også om fysiske angrep fra kolleger.

Opplevelsen av ikke å bli tatt alvorlig kan være fortvilende. Eriksen siterer en amerikansk spissformulering om hva som skjer: «Kill the messanger, bury the message» – drep budbringeren, begrav budskapet.

Derfor mener hun det er umåtelig viktig at varslere ikke står alene.

– Så langt det er mulig, bør de alliere seg med kollegaer, verneombud, tillitsvalgte eller fagforening. Det viser seg også at de som greier seg best, har solide familiestrukturer rundt seg, sier hun.

Misforstått lojalitet

For bedrifter og organisasjoner mener Eriksen det er avgjørende å forstå hva lojalitet egentlig er.

– Fortsatt er det mange som tror at lojalitet innebærer å gå i takt og opptre konformt, sier hun.

Tvert imot mener hun lojalitet også dreier seg om gjøre oppmerksom på kritikkverdige forhold. Hun viser til den amerikanske organisasjonspsykologen Edgar Schein som har forsket på overlevelse i organisasjoner. Han mener at over 80 prosent overlever i organisasjoner ved å forholde seg passive.

Som ansatt mener Eriksen man har tre valg når man oppdager uakseptable forhold.

– Det ene er taushet. Den kan være aktiv, ved at man selv velger å bli involvert i det som er kritikkverdig, eller passiv, ved at man bare observerer det som skjer. Det andre alternativet er å søke seg over i en ny jobb. Man får en grei attest og stikker, fordi man anser kostnaden for å være for stor og ikke tror at man vil oppnå noe ved å si fra, sier hun.

Har et håp

Det tredje alternativet er konfrontasjon.

– Varslere skal tenke seg godt om, sier Eriksen.

Selv om samfunnet har behov for varslere, mener hun risikoen fremdeles er høy for at man må betale en personlig pris.

– Mitt håp er at det på stadig flere områder vil fungere mer effektivt å varsle, og at en mer moden rettsutvikling vil styrke varslernes reelle rettsvern, sier juristen.

I så måte synes hun det er lovende at temaet har fått større oppmerksomhet i media og at kunnskapen om varsling ser ut til å øke.

monika-varsler,varsler,nyheter