JØDER: Som kristne har vi et k
...
JØDER: Som kristne har vi et kall til å velsigne alle mennesker. Likevel står vi et gjeldsforhold til det jødiske folk, slik Paulus uttrykker det i Romerbrevet kapittel 15 og vers 27. Jeg oppmuntrer deg til å ta del i prosessen av forsoning og forbrødring som i dag finner sted mellom jøder og kristne, skriver Dag Øyvind Juliussen. 
 Foto: Scandinavian Stockphoto
Kristne og Israel
Del
Det må finnes en erkjennelse blant kristne om vår historie når det gjelder forholdet og behandlingen av det jødiske folk opp igjennom historien.

Dag Øyvind Juliussen
En av antisemittismens sterke bidragsytere i historien har vært kirkens erstatningsteologiske budskap preget av forakt og hat mot jødene.

Johannes Chrysostomos 347-407 e.kr var en av de store kirkefedrene, han var viden kjent for sin veltalenhet. Denne veltalenheten forsvant når han begynte å snakke om jødene.

Richard Booker gjengir i boken «When the cross became a sword» sitater fra Chrysostomos:

«Synagogen er verre enn et bordell... Den er slyngelens hule... demonenes tempel, innviet til avguderiets kulter... et møtested for Kristi mordere... et hus, verre enn drikkebule... et tyvenes rede, et vanryens hus, et skammens hvilested, djevlenes tilfluktssted, fortapelsens svelg og avgrunn... Av den grunn hater jeg synagogen... jeg hater jødene av samme grunn» Budskap som dette kom til å prege kirken i århundrer.»

Selv om holdningen til jødene var til dels skiftende i kirkehistorien, holdt fiendskapet seg levende.

Over 1000 år senere stod reformatoren Martin Luther frem, han brakte det samme budskap. I 1542 og 1543 skrev han to hefter hvor han angrep jødene. Han foreslo at jødiske skoler og synagoger skulle brennes og at jødene skulle omplasseres til egne bosetninger eller ghettoer.

Under oppgjøret med nazistene etter Nürnbergprosessen etter 2. Verdenskrig henviste nazistene til Martin Luther.

Dersom man i dag besøker Holocaustmuseet Yad Vashem i Jerusalem, kan man i museets utstilling følge historien frem til gasskamrene.

Det er verd å legge merke til at den første monteren i denne presentasjonen tar for seg kirkens forakt for jødene. Holocaust fant ikke sted i det muslimske Arabia, blant animistene i Afrika eller blant avgudene i India.

Kirkens erstatningsteologi og hat åpnet døren for historiens verste grusomheter med det jødiske folk på et kristent kontinent. Det illustrerer med grufull tydelighet nødvendigheten av at kirken og menigheten forstår alvoret når det gjelder det jødiske folk.

Midt i denne tragiske kirkehistorien finnes det likevel lysende unntak. Det fantes menn og kvinner blant de kristne som forstod at Gud stod i en særskilt pakts relasjon til dette folket. De ble grepet av en kjærlighet og omsorg for jødene som gjorde at noen av dem risikerte livet for å velsigne jødene.

Brødre John og Charles Wesley er i dag kjent over hele verden for den tjenesten de stod i på 1700 tallet. De skrev en mengde salmer og hymner, en av dem som ble publisert i 1762 handlet om hvordan Gud skulle bringe det jødiske folket tilbake til Zion. Altså 186 år før Israels gjenopprettelse i 1948 fant sted.

Horatio Spafford er i dag kjent for sangen «It is well with my soul». Han var en meget velstående venn av evangelisten D.L. Moody. Han mistet store deler av sin formue i bybrannen i Chicago på 1870-tallet. Etter dette sendte han sin kone og fire døtre til England. Fra England mottok han telegrammet som fortalte at hans fire døtre hadde omkommet. Horatio Spafford reiste etter sin kone, og da han kom til stedet hvor hans døtre omkom skrev han den kjente sangen.

I 1881 bestemte Anna og Horatio Spafford seg for å forlate Amerika og reise til det hellige land. Sammen med en gruppe andre bosatte de seg i et hus i gamlebyen i Jerusalem. Der etablerte de The American Colony. Spafford og deres venner var fast besluttet på å tjene det jødiske folk ved å hjelpe trengende i blant dem.

Særlig i England fant man de tidlige «kristne sionistene», de som trodde at Gud ville bringe det jødiske folket hjem til Sion og landet Israel. Allerede på 1500-tallet talte puritanerne i England om gjenopprettelse av nasjonen til det jødiske folk basert på Bibelens profetiske budskap.

I 1733 uttrykte Sir Isaac Newton, basert på Daniels bok at jødene ville vende hjem til deres land.

Flere kristne bøker ble gitt ut i England på 1800-tallet som utrykte støtte til at nasjonen Israel skulle gjenopprettes, endog at England måtte bidra i denne prosessen.

William Hechler var en av dem som spilte en særskilt rolle, i 1884 skrev han heftet «The Restoration of Jews to Palestine According to the Prophets» (Gjenopprettelsen av jødene i Palestina i henhold til profetene). Han etablerte en Kristen Sionist-komité for å hjelpe jøder fra pogromer i Russland tilbake til Palestina. Han ble en nær venn og en avgjørende viktig alliert med Theodor Herzl. Det var William Hechler som åpent døren for Theodor Herzl til vestlige politiske ledere.

En annen kristen leder som var influert av denne bevegelsen i England var Arthur Balfour, Englands utenriksminister og forfatter av «Balfour-deklarasjonen». En milepæl i den folkerettslige prosessen med opprettelsen av staten Israel.

Under andre Verdenskrig stod Corrie Ten Boom og hennes familie som et lysende eksempel på kristne som med risiko for eget liv hjalp jøder.

I våre dager pågår det fortsatt en dramatisk kamp omkring det jødiske folk. Antisemittismens uvesen gir seg igjen til kjenne. Kampen omkring Israel raser, dette er en kamp som grunnleggende handler om denne nasjonens eksistens og enda mer om Guds store frelsesplan. Fra terrorister og islamister til vestlige politikere og journalister, ser vi et direkte fiendskap mot denne nasjonen.

Som kristne har vi et kall til å velsigne alle mennesker. Likevel står vi et gjeldsforhold til det jødiske folk, slik Paulus uttrykker det i Romerbrevet kapittel 15 og vers 27. Jeg oppmuntrer deg til å ta del i prosessen av forsoning og forbrødring som i dag finner sted mellom jøder og kristne.

Bli en del av den voksende bevegelsen som trolig teller flere hundre millioner mennesker som erkjenner at Guds pakt med Abraham og det jødiske folk fortsatt står ved lag. Gjennom bønn og praktisk handling kan du være med og gjøre en forskjell!

Mer debatt: Her er de siste 100 publiserte meningsinnleggene i Dagen