Bli med inn i Norges eldste moské
En gang i året strømmer nordmenn til moskeen på Grønland i Oslo for å lære om muslimer.
Et grønt lys skimtes fra minareten som strekker seg mot den mørke himmelen på Grønland i Oslo sentrum. Inn fra vinterkulda strømmer folk til den årlige åpne moskédagen i Islamic Cultural Centre (ICC). De vil ha mer innsikt i noe mange nordmenn har fordommer mot: islam.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Én av fire nordmenn mener nemlig at det er for mange muslimer i Norge og at islam er en trussel mot norsk kultur, ifølge en spørreundersøkelse fra Norstat i 2011.
– Jeg har aldri vært i en moské før, sier eksilbergenser og Osloborger Cathrine Rosmer.
Hun har tatt av seg skoene i inngangspartiet og blitt med en guidet gruppe oppover de tre etasjene på bare sokkelesten.
Rosmer har lest litt om Muhammed og litt i Koranen. Selv går hun i Den norske kirke.
– Jeg er nysgjerrig fordi det er mye uro rundt det. Når du vet lite om islam er det dumt å ha en spesielt sterk mening om det. Da vil jeg først undersøke og lære mer, sier hun til Dagen.
Bønnestund
– Dette er enmihrab og viser i hvilken retning Kabaen i Mekka er, sier guide og styremedlem til Awais Ahmad til gruppa si.
De står i hovedsalen i andre etasje, foran et hjørne prydet av hvite fliser og arabisk kalligrafi. Salen rommer lite annet enn mørkeblå vegg til vegg-tepper med hvite striper og kalligrafi.
Senere samme kveld skal imamen stå her og messe foran forsamlingen når den obligatoriske kveldsbønnen gjennomføres, knær skal bøyes og panner senkes mot gulvet. På en digital skjerm like ved vises tidene for fellesbønn. Det er også bønnesaler i de to andre etasjene.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Flere grupper kommer inn med sine muslimske guider. Ahmad forteller til Dagen at folk oftest spør om saker fra nyhetsbildet, om sharia og jihad, eller om hva som foregår i moskeen og hva de tror på.
Islamkritikk
Jevnlig kommer skoleklasser, offentlige etater og organisasjoner på besøk for å lære.
– Ukentlig har vi rundt 1000 besøkende, og ofte flere om sommeren og færre om vinteren, sier guiden.
I fjor kom også statsminister Erna Solberg. Det falt ikke i god jord hos islamkritiker Hege Storhaug i Human Rights Service, som kalte ICC for «ekstremistmoskeen» og «det ideologiske bolverket». Moskeen har også fått kritikk for å ha bånd til et pakistansk islamistisk parti og dets grunnleggerAbu Ala Mawdudi.
Overfor Dagen sukker Ahmad oppgitt over anklagene om å være ekstremistisk.
– Jeg kjenner meg ikke igjen i den kritikken. Samtlige av våre arrangementer og aktiviteter er åpne. Vi har tett dialog med myndigheter på alle plan, og med kristne og ikke-kristne menigheter i byen, sier han.
– Fører islamkritikk til mer hat mot muslimer?
– Islamkritikk er jo én ting, mens hatefulle ytringer fører til et tilspisset klima og polariserende debatt, sier Ahmad.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Spør en imam
I moskeen hersker imidlertid fred og ro. Smil utveksles og mange besøkende sitter på teppet eller står i samtaler med muslimske kvinner og menn. Midt i hovedsalen er det åpent opp mot tredje etasje, der kvinnene vanligvis er under store bønnesamlinger.
– Har kvinner adgang i denne salen? Er dere ikke adskilt, spør Rosmer.
Guiden forklarer at kvinner kan be i samme etasje og stå ved siden av eller bak under bønn. Under fredagsbønnen blir det så fullt at kvinner ber i salen i første etasje.
Ahmad får også spørsmål om forholdet mellom moskeene i byen og om konfliktene mellom shia- og sunni-muslimer i Midtøsten påvirker norske muslimer. Han svarer at de har et godt forhold og samarbeid mellom moskeene.
I tredje etasje myldrer de besøkende rundt ulike stands som «islam og vitenskap», «kvinner i islam», «spør en imam» og «islam i Norge». «Det er ingen tvang i religion» står det på en av de mange håndlagde plakatene som henger rundt om.
Imam Hamid Farooq understreker overfor Dagen at de tar kampen mot radikalisering og for integrering i samfunnet alvorlig.
– Enkelte ungdommer som blir radikalisert kan føle seg fremmedgjort i samfunnet og på skolen. Da er det lettere å havne i usunne miljøer og man prøver å finne svar uten kildekritikk, som på internett og sosiale medier, sier Farooq.
Sharia har kommet
Så er det seminartid og matspising i et annet rom i tredje etasje. Av mellom 250 og 300 nysgjerrige besøkende denne dagen, er rundt 50 personer igjen for få med seg seminaret om islam. De fleste besøkende som er igjen er kvinner.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
– Islam har ikke noe å gjøre med IS. Det er to forskjellige ting, sier imamen.
«For dialog og kunnskap» står det på talerstolen.
– Tror dere sharia kommer til Norge? Nei, sharia har allerede kommet, smiler Zamran Ahmad Butt. Lederen for ICC Ungdom, initiativtaker til Åpen moskédag.
Butt forklarer at Norge med sin velferdsstat, likhet for loven, lave grad av korrupsjon og så videre, har så islamske verdier at landet anses for å være blant«topp ti islamske land».
– Sharia er et sett av regler vi lever etter og betyr «veien til vannet», symbolsk sett «veien til det gode». Jihad er å streve for å komme nærmere Gud, og det fungerer ikke slik at du sprenger deg selv i lufta, sier Butt.