Side ved side

Israel er et multikulturelt samfunn med imponerende stor toleranse 
– og ekstreme utfordringer.

Dersom en baserer kjennskapen til Israel kun på nyhetsreportasjer, kan en lett få et éndimensjonalt inntrykk. Det er riktig at den israelsk-arabiske konflikten overskygger mye annet, men siden jeg flyttet til landet for ni måneder siden, har det gått opp for meg hvor store kulturelle, etniske og religiøse forskjeller det er på begge sider.

LES:Trump på Tempelplassen 
«setter regionen i brann»

Israelere flest er stolte av og gleder seg over det kulturelle mangfoldet i landet. Men det er samtidig utfordrende å holde sammen et samfunn uten en enhetlig kultur. Mer enn en «smeltedigel» er Israel en «salatbolle», med kulturer som lever side ved side uten nødvendigvis å blandes.

Arabere

I Israel har jeg møtt muslimer og kristne som helhjertet støtter opp om Israel, og muslimer og kristne som helst hadde sett at jødene ble kastet på sjøen.

Ved grensen til Libanon har jeg møtt kristne som ikke lenger ser på seg selv som arabere, men som søker tilbake til de gamle arameiske røttene. De underviser barna i arameisk, språket som Jesus snakket, og stadig flere ønsker å tjenestegjøre i den israelske hæren.

I Jerusalem og Betlehem tenker mange av de kristne helt annerledes. Særlig gjelder dette kirkeledere som er stolte av å være arabere, og som har utarbeidet en egen palestinsk teologi. Nå i julen feires palestineren Jesus som ble født i Betlehem.

Minoriteter

Selv om de kristne (ortodokse, katolske, armenere, maronitter og protestanter) bare utgjør et par prosent av befolkningen, er de en av de største minoritetene. I tillegg finnes beduiner, drusere, samaritanere, tsjerkessere og andre.

I sommer intervjuet jeg drusere i Galilea som er lojale mot Israel og tjenestegjør i hæren, og drusere på Golan som støtter Bashar al-Assad i Syria.

I Jerusalem møtte jeg sigøynerne, som har bodd i gamlebyen i 500 år. De behandles dårlig av araberne, som kaller dem for «de skitne», mens jødene ikke aner at de eksisterer.

Jøder

Jødene er i majoritet, men slett ingen ensartet gruppe. De kan deles i ultraortodokse, moderne ortodokse, tradisjonelle og sekulære. Eller i askenasiske jøder, sefardiske jøder og mizrahi-jøder. Hver gruppe har et utall av undergrupper.

I Israel er jøder fra alle verdens land og kulturer samlet, men en har også sabra-jøder som kan vise til at slekten har bodd i området i uminnelige tider.

Konflikt

AtIsrael klarer å inkorporere så mange kulturer er imponerende. Men i et så mangfoldig samfunn må det nødvendigvis også bli mange konflikter. Jerusalem er åsted for mange av dem.

I høst har ikke minst knivintifadaen satt sitt preg på «hjembyen» min. Men det har også vært store konflikter mellom sekulære og religiøse jøder. Striden går om hva som skal være tillat å gjøre på sabbaten.

I Jerusalem lever vidt forskjellige grupper side ved side, men de møtes sjelden. Et av høydepunktene i høst var da jeg fikk besøke et av få møtepunkt.

Når King of Kings-menigheten to ganger i uken serverer treretters festmåltid til fattige, er skillelinjene borte. Ved bordene sitter ultraortodokse jøder sammen med muslimer og sekulære jødiske immigranter fra Russland. Alle vies like stor oppmerksomhet og møtes med kjærlighet og verdighet.