Regjeringspartiene enige om Moria-løsning
Regjeringspartiene Høyre, KrF og Venstre vil hente asylsøkere fra Hellas, forutsatt at 8–10 andre land gjør det samme. Viktig seier for KrF, mener KrF-lederen.
– Regjeringen har hele tiden ønsket en bred europeisk løsning, og nå slår vi fast hva vi mener med det. Forutsatt at minst 8–10 andre land i Europa realiserer sine uttak, vil regjeringen bidra og hente sårbare barn og familier, med stor sannsynlighet for opphold, fra leirene i Hellas, sier justisminister Monica Mæland (H) til NTB.
– Vi må forståelig nok komme tilbake til tidspunkt og antall barn, men i tråd med Granavolden-plattformen vil vi gjøre dette innenfor rammen for antallet kvoteflyktninger.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Saken om hvorvidt Norge skal hente barn og familier fra de overfylte leirene i Hellas, har skapt splittelse internt i regjeringen. KrF og Venstre har kjempet for at Norge skal hente asylsøkere, mens Høyre har sagt nei.
Glede i Venstre og KrF
Nå er de tre partiene altså enige om en løsning, før Stortinget skal behandle en rekke forslag om saken denne uken.
– KrF har fått gjennomslag for en løsning i Moria-saken i regjering. Regjeringen forplikter seg nå til å delta i en felleseuropeisk løsning som også innebærer at Norge vil hente barn og familier til Norge, sier KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad.
– Dette er et viktig seier for KrF i regjering, mener han.
Også Venstres parlamentariske leder Terje Breivik mener det er svært gledelig at regjeringen vil hente sårbare barn og familier fra Hellas.
– Dette har Venstre jobbet for i lang tid, på Stortinget og i regjering. Vi er glad for at en løsning har kommet på plass for mennesker i en uholdbar situasjon, sier han.
«Uten ryggrad»
Men i opposisjonen er reaksjonene delte, og MDG-leder Une Bastholm kaller regjeringens Moria-løsning et «uforståelig kompromiss uten ryggrad».
– Dette sier verken om, når eller hvor mange barn Norge skal ta imot, sier hun.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
SVs Karin Andersen mener det er bra at regjeringspartiene vil hjelpe, men reagerer på at de har valgt en løsning der utfallet bestemmes av hva andre land gjør.
– Det må jeg si jeg mener er svakt, sier hun.
Aps innvandringspolitiske talsperson Masud Gharahkhani mener regjeringspartiene har funnet en god løsning, mens Frp er kritisk.
– Dette er vingling fra Høyre som skuffer meg, for de vet at det ikke er fornuftig, at det er en dum politikk, sier Frps innvandringspolitiske talsmann Jon Engen-Helgheim.
– Dette har vi prøvd før, det ble bare verre. Flere ender opp i lidelse og nød, flere blir lokket ut på en farlig reise.
– Bare Norge deltok
Problemet med å få andre land til å bidra i en europeisk asyldugnad og hjelpe Hellas, Italia og Spania, som har flest migranter og flyktninger, er ikke av ny dato. Debatten har rast siden migrasjonskrisen i Europa i 2015 og 2016.
– Norge påtok seg i 2015 å relokalisere 1.500 asylsøkere fra Italia og Hellas. Dette var en del av en større europeisk relokalisering, sier Mæland.
– I ettertid viste det seg at det nesten bare var Norge som levde opp til sine løfter. Derfor er det avgjørende at andre europeiske land faktisk bidrar til å relokalisere sammen med oss, understreker hun.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Flere europeiske land har inngått et samarbeid om å hente ut enslige mindreårige fra Hellas. Luxembourg har allerede hentet tolv barn, mens Tyskland har hentet 50 barn fra Hellas.
Breivik peker på at den humanitære situasjonen for flyktningene er svært kritisk. Han sier Norge tar imot mange kvoteflyktninger, men har «ressurser og mottakskapasitet til å gjøre mer». Det skyldes ikke minst at ankomsttallene til Norge er historisk lave, mener han.
