Materialisme tilbake - økt religiøsitet

Materialismen går tilbake mens idealismen vinner frem i Norge. Undersøkelsen Norsk Monitor viser også at et økende antall nordmenn kaller seg personlig kristne.

- Økningen som registreres i religiøsitet står i kontrast til det en ofte leser om avkristning og tendenser til sekularisering. Det finner vi ikke i dette materialet, sier professor Ottar Hellevik.

Forskeren ved institutt for statsvitenskap på Universitetet i Oslo har hatt faglig ansvar for Synovates store undersøkelse. 4.000 mennesker har svart på 3.000 spørsmål.

Den første Norsk Monitor-undersøkelsen var i 1985. Fra forrige gang, i 2005, til 2007 har det vært en beskjeden nedgang i andelen som tror på Gud. Prosenten er redusert fra 46 til 45. Men andelen som regner seg som kristne har gått opp fra 23 til 26 prosent.



Religiøs polarisering

Gudstjenestedeltakere som går minst fire ganger i året har økt fra 13 til 14 prosent. Og andelen som deltar på religiøse møter minst fire ganger i året har økt fra syv til ni prosent. Sammen danner disse tallene en klar økning i indeksen for religiøsitet.

- Disse endringene er så små at de kunne vært uttrykk for tilfeldigheter, men når en ser på litt lengre tendenser er det et mønster i retning av en slags religiøs polarisering. Yttergruppene øker, og de som befinner seg på midten skrumper i antall.



Religion og idealisme

Nå er det flere enn før som svarer nei, eller at de er usikre, når de får spørsmål om de tror på Gud. Det tyder på at religionens plass har blitt svekket i det moderne samfunnet. Samtidig skjer det en slags mobilisering på motsatt side. Det er flere som har et sterkt forhold til religionen og som regner seg som personlig kristne.

Hellevik har ikke noen klar mening om hvorfor det er slik.

Fra 2003 via 2005 til 2007 er det en klar bevegelse i retning av idealistiske verdier. På motsatt fløy svekkes oppslutningen om materialistiske verdier.



Forlater materialismen

- Gjennom hele 90-tallet var det en tendens i retning av at flere ble opptatt av materielle sider ved tilværelsen. Nå har det i fire år gått nokså kraftig i motsatt retning. Og den bevegelsen har vært så stor at vi nesten er tilbake der det startet i 1985.

En nærliggende forklaring på utviklingen er hendelser og utviklingstendenser, spesielt med bekymring for miljøet. Men det kan også virke som om noen flere har blitt opptatt av fordelingsproblematikk, fattigdom og slike ting.

- Noe av det paradoksale har vært at selv om en tjente mer og skaffet seg flere og flere ting, ble en ikke mer fornøyd med sin økonomiske situasjon. Men de siste undersøkelsene viser en markert stigende tilfredshet i forhold til hvordan man har det materielt.



Idealisme og lykke

Hellevik tror at dette har sammenheng med tendensen til mer idealisme. Professoren er akkurat ferdig med manus til «Jakten på den norske lykken». Boken, som kommer på Universitetsforlaget, dokumenterer holdningen til lykke.

- Materialistisk verdiorientering reduserer sjansene for å kjenne seg lykkelig. Andelen som sier at de føler seg lykkelig har ligget veldig stille i rike land på tross av velstandsveksten. Nå ser det ut for at vi har fått en heving i Norge de siste årene. Det kan blant annet skyldes idealismetrenden, sier Hellevik.