Israels statsminister Benjamin Netanyahu har ennå ikke bestemt seg for når annekteringen av deler av Vestbredden skal skje. Foto: Abir Sultan / AP / NTB scanpix

Uklart når Israels annektering starter

Det er stadig uklart når Israel starter sin varslede annektering av deler av Vestbredden. En israelsk talsmann sier det blir i løpet av juli.

Statsminister Benjamin Netanyahu har lenge sagt at annekteringen skulle finne sted 1. juli, men onsdag bekreftet en av Netanyahus statsråder, Ofir Akunis, at det likevel ikke blir nå.

Planen er blitt møtt av unisone internasjonale protester, blant annet fra FN, EU og Storbritannias statsminister Boris Johnson, og onsdag strømmet også tusener av palestinere ut i gatene for å protestere.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Men det som ser ut til å ha forsinket planen, er at Trump-administrasjonen i Washington har nølt med å gi sin fulle støtte.

– Koordinering med den amerikanske administrasjonen er noe som ikke kan tilsidesettes, sa Akunis til hærens radiostasjon.

Vil ha annektering før USA-valg

Utenriksminister Gabi Ashkenazi sier også at det er uklart når det kommer en kunngjøring om «iverksettelsen av suverenitet». Forsvarsminister Benny Gantz har sagt at annekteringen må vente til koronakrisen er under kontroll.

Netanyahu drøftet tirsdag saken med USAs ambassadør David Friedman, som er en entusiastisk tilhenger av annekteringsplanen.

Netanyahu er opptatt av iallfall å iverksette planen før valget i USA, i tilfelle president Donald Trump taper. Utfordreren Joe Biden er imot ensidige israelske annekteringer.

Skaper tvil

Forsinkelsen har skapt tvil om Netanyahu til slutt vil gjennomføre den svært omstridte planen.

Netanyahu lovte i valgkampen foran det siste valget å starte annekteringen 1. juli, i tråd med Trumps Midtøsten-plan.

Annekteringen skal etter planen omfatte Jordandalen og de jødiske bosetningene som er spredt rundt på Vestbredden, til sammen 30 prosent av Vestbredden.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Trump ser for seg at palestinerne skulle få opprette en egen stat med begrenset myndighet på de resterende områdene, noe palestinerne avviser tvert.

Men planen er blitt sterkt fordømt internasjonalt. FN, EU og viktige arabiske land som Israel ønsker å holde seg inne med, sier alle at planen strider mot folkeretten og vil undergrave alt håp om en tostatsløsning med en palestinsk stat ved siden av Israel.

Britisk protest

Også nære allierte og mangeårige forsvarere av Israel advarer mot annekteringen. Boris Johnson kaller planen ulovlig, i strid med folkeretten og ikke i Israels interesse.

– Jeg har alltid vært en inderlig forsvarer av Israel. Derfor har det vært trist å følge forslagene om å annektere palestinsk territorium, skriver Johnson i et innlegg publisert på forsiden av Israels største dagsavis, Yediot Aharonot.

– Jeg frykter at denne planen ikke vil oppnå målet om å sikre Israels grenser, og vil være i strid med Israels langsiktige interesser, fortsetter den britiske statsministeren.

Om planen iverksettes, gjør han det klart at Storbritannia ikke vil anerkjenne noen endringer i grensene fra 1967, bortsett fra det som måtte bli avtalt mellom partene.

Arabiske protester

Planen er også blitt sterkt fordømt av arabiske land som Israel ønsker varmere bånd til for å motstå en felles trussel fra Iran, blant dem flere av Golfstatene.

Jordan, det eneste arabiske landet utenom Egypt som Israel har formelle bånd til, gjør det klart at en annektering kan utløse en massiv konflikt, og utelukker ikke å bryte fredsavtalen fra 1994.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Palestinerne varslet protester mot planen i Jordandalen og Ramallah onsdag ettermiddag, og på Gazastripen møtte tusener av mennesker fram til en demonstrasjon på formiddagen.