Helvete eller Gehenna?
I forbindelse med Bibelselskapets planlagte nye bibelutgave er det oppstått en debatt om ordet Gehenna, som etter manges mening bør erstatte det tradisjonelle ordet helvete. Gehenna er det ordet som de nytestamentlige forfatterne bruker.
Men hvorfor kan vi ikke oversette dette ordet til norsk, vil noen spørre. Jo, det kan vi selvfølgelig gjøre. Men saken er at Gehenna er et hebraisk ord som i Det nye testamentets greske tekst ikke blir oversatt, men bare gjengitt med greske bokstaver, slik vi her har gjengir ordet med bokstaver fra vårt latinske alfabet. Når de nytestamentlige forfatterne ikke har oversatt dette ordet, bør en bibeltro norsk oversettelse heller ikke gjøre det.
Hieronymus' latinske oversettelse Vulgata (ferdig år 450) bruker ordet Gehenna. Det samme gjør de gamle syriske og armenske oversettelsene. Og går vi over til vår egen tid, viser det seg at en rekke moderne europeiske oversettelser bruker dette ordet.
Fra den urkristne gudstjeneste har vi hentet en rekke hebraiske ord som i vårt Nye testamente gjengis uten å oversettes: Amen, halleluja, hosianna, maranata (eller maran ata). Skal vi kanskje også oversette disse ordene?
På hebraisk lyder det Ge-Hinnom. Ge betyr dal, og egennavnet Hinnom er via arameisk Hennam blitt til Gehenna på gresk. Hinnomsdalen er en dyp kløft sørvest for Jerusalem. Her hadde det i tidligere tider blant annet foregått barneofringer (2. Kong. 16:3; Jer. 32:35).
På Jesu tid fungerte stedet som Jerusalems avfallsplass. (Byporten i gamlebyens sørmur heter den dag i dag «Møkkaporten».) Og for at søppelet ikke skulle bli liggende og lukte i varmen, ble det hele tiden brent, jevnfør uttrykket Gehennas ild (Matt. 5:22 og 18:9). Så det var kanskje ikke så rart at dette avskyelige stedet ble brukt som et bilde på den evige fortapelse.
Men det norske ordet helvete er ikke uten videre noen ideell gjengivelse av Gehenna. Ordet helvete er hentet fra gammelt norrønt hedenskap, hvor Hel var navnet på dødsrikets gudinne, mens gammelnorsk viti betyr straff. Man «oversetter» altså det bibelske Gehenna med Hels straff. Hva vikingenes gudetro har å gjøre i vår Bibel er ikke uten videre lett å begripe!
Men nå finner vi følgende argument i Dagen Magazinets lederartikkel 27. mars: «Det er et faktum at Gehenna-alternativet på norsk ikke gir norske bibellesere noen som helst hjelp til å kunne forstå den avskyreaksjonen som stedsnavnet bød på for Jesu disipler og deres samtidige tilhørere.»
Men dette gjaldt jo i like høy grad for de gresktalende kristne på Jesu tid. Ordet Gehenna var for dem et like uforståelig fremmedord som det er for norske bibellesere i dag. Her er det selvfølgelig forkynnelsens og undervisningens oppgave å forklare dette ordet på linje med andre bibelske hovedbegrep.
Men så leser vi videre i DMs artikkel: «Nordmenn forstår derimot den avskyen svært godt når vi følger oversettelsestradisjonen og oversetter ÜhelveteÝ.» Saken er i virkeligheten den at nordmenn flest har forestillinger om helvete som er mer preget av Dantes inferno enn av Bibelen. Så her kan det sannelig være bra med et nytt ord.
Selv blant troende kristne kan vi støte på den oppfatningen at helvete er et sted hvor djevelen og hans medarbeidere driver og piner alle de fortapte sjelene, på tross av at det i Johannes Åpenbaring (20:10) klart sies at først etter dommens dag skal djevelen og hans tjenere sammen med dem han har forført kastes i ildsjøen eller helvete. Men inntil da befinner de fortapte seg i dødsriket (gresk Hades). Les fortellingen om den rike mannen og Lasarus hos Lukas (16:19-31)!
Nei, en bibeltro norsk oversettelse bør følge de nytestamentlige forfatternes egen praksis: GEHENNA.
Tore Lund,
pensjonert høyskolelektor
