Nordmenn splittes i surrogati-saken

Fire av ti nordmenn er positive til surrogati. Nesten like mange er skeptiske.

– Jeg tror folk ser at det er en rekke dilemmaer tilknyttet dette, sierOlaug Bollestad, helsetalskvinne i Kristelig Folkeparti.

Nordmenn er delt når det gjelder om bruk av surrogatmor bør tillates i Norge. 42 prosent er svært eller litt uenig, mens 39 prosent er litt eller svært enig. Resten tar ikke stilling til spørsmålet.

Det viserNOBAS-undersøkelsen som tar for seg nordmenns holdning til bioetiske og medisinsk-etiske spørsmål.

– Det var ikke flertall for å tillate surrogati i Norge, og det var som forventet, sierMorten Magelssen vedSenter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo, en av forskerne bak undersøkelsen.

De har også spurt om folks holdninger til assistert befruktning. Svarene viser at folk er «gjennomgående liberale», ifølge Magelssen.

Ikke bekymret

Menneskeverd er en av organisasjonene som har støttet undersøkelsen økonomisk. De er ikke bekymret for det store mindretallet som er åpen for surrogati.

– Nei, det viktige i denne saken er at vi vet at det er et bredt flertall påStortinget for å opprettholde forbudet mot surrogati. Flere av partiene vil også innskrenke mulighetene for norske borgere som ønsker å gjøre bruk av surrogati i utlandet sier informasjonsleder Maria Victoria Kjølstad Aanje.

Hun viser til at flertallet iBioteknologirådet har konkludert med at verken kommersiell eller ikke-kommersiell surrogati bør bli lov.

– Dette legger sterke føringer for revideringen av bioteknologiloven til høsten. Jeg tror ikke vi har noen grunn til bekymring med det første, sier Aanje.

Også i Sverige har et ekspertutvalg sagt nei til surrogati, først og fremst fordi det kan legge press på kvinner til å bli surrogatmødre. Ikke alle de svenske partiene har tatt stilling ennå, ifølge NTB.

Skeptisk til enslige menn

Mens surrogati generelt splitter nordmenn i to nesten like deler, er litt flere skeptisk til at mannlige homofile par skal tilbys å få barn ved hjelp av surrogatmor. Her er halvparten svært eller litt uenig, mens mellom 36 prosent er litt eller svært enig, ifølge undersøkelsen.

Videre er nesten seks av ti også uenig i at enslige menn bør tilbys å få barn ved hjelp av surrogatmor.

Forskerne stilte også spørsmål om assistert befruktning. Her er funnene:

• Nesten seks av ti er litt eller svært enig i at «det er bra at lesbiske par har tilbud om assistert befruktning».

• Halvparten er litt eller svært enig i at enslige kvinner også bør tilbys assistert befruktning. Her er tre av ti litt eller svært uenig. Resten vet ikke.

• Over halvparten mener at personer eller par bør dekke kostnadene ved assistert befruktning selv. Hver fjerde er svært eller litt uenig i dette.

Skranke mot surrogati

Til høsten kommer helseministeren med en stortingsmelding om bioteknologiloven. Da vil det å tillate eggdonasjon være et av de store spørsmålene. I forlengelsen av debatten om eggdonasjon blir det også naturlig å snakke om surrogati, mener Høyres helsetalskvinneTone W. Trøen.

– Noen mener det er to helt forskjellige tema, men per definisjon er det egentlig ikke det, mener jeg. Det handler om at vi åpner nye dører, sier Trøen.

Bollestad og Aanje er enige.

– Det er ikke til å komme bort fra at om eggdonasjon blir tillatt, og det blir vanlig at eggceller kan flyttes fra én kvinne til en annen, vil det også fjerne en skranke mot surrogati, sier Bollestad.

Trøen setter spørsmålstegn ved den lave svarprosenten i undersøkelsen (se faktaboks). Hun tror det kan ha sammenheng med at dette er vanskelige spørsmål å ta stilling til.

Aanje tror at svarene uansett tegner et godt bilde av hvordan nordmenns holdninger til bioetiske problemstillinger er i dag.

Mot eggdonasjon

I undersøkelsen testet forskerne ut et av de klassiske argumentene mot sæd- og eggdonasjon: «Sæd- og eggdonasjon er problematisk fordi barnet da ikke får vokse opp med begge genetiske foreldre». Påstanden fikk bare støtte fra en fjerdedel av respondentene.

Av andre argumenter mot eggdonasjon trekker Aanje fram at morskap alltid har vært knyttet til biologi.

– Om denne biologiske forankringen forsvinner, hvor ender vi da?

Bollestad er kritisk til å rokke ved «ideen om en naturlig enhet mellom en kvinne og hennes egg, og et syn på befruktning, graviditet og fødsel som en forenet og enhetlig prosess». Hun understreker det er forskjell på å gi bort sæd- og eggceller, særlig fordi det er teknologisk mer krevende å hente ut egg av kvinner.

Et annet argument er at «hvert barn er unikt og har en egenverdi, og må aldri bli et middel for voksne». KrF-politikeren er opptatt av barnas beste, og mot å innføre eggdonasjon for å sikre voksne like rettigheter.

– Når barn i større grad blir en rettighet endres menneskesynet vårt. Etikken må styre teknikken, ikke motsatt, sier Bollestad.