Skoler skviser Jesus og Buddha
Del
Skoler kutter timer og mangler planer for RLE. Religioner blir presentert nesten utelukkende på den enkelte lærers egne premisser.

- Det er krise for RLE-fag i sko­len, sier høy­skole­lek­tor Ole Kol­bjørn Kjør­ven fra Høg­sko­len i Hed­mark. Han dis­pu­te­rer denne må­ne­den med sin dok­tor­av­hand­ling om hvor­dan læ­re­re tol­ker Jesu for­tel­ling om den bort­kom­ne sønn.

Kjør­ven har gjort dybde­in­ter­vju­er med ni læ­re­re som un­der­vi­ser i faget Re­li­gion, livs­syn og etikk (RLE). De ar­bei­der ved fem for­skjel­li­ge barne­sko­ler i Hed­mark og Ha­mar-om­rå­det.

Læ­rer­ne fikk i opp­ga­ve å tolke en av Bi­be­lens mest kjen­te for­tel­lin­ger, Den bort­kom­ne sønn. Stu­di­en viser at tolk­nin­ge­ne er svært for­skjel­li­ge.

Og den viser at læ­re­re ofte mang­ler en be­visst­het rundt sin egen bak­grunn og rolle i møte med re­li­giø­se teks­ter, mener Kjør­ven.

- Når da et fag som RLE ned­prio­ri­te­res, er det svært al­vor­lig. Sko­len så vel som læ­rer­ut­dan­nin­gen er blitt kunn­skaps­ori­en­tert i en vel­dig sne­ver for­stand, sier høy­skole­lek­to­ren.

Nå etter­ly­ser han at det sat­ses på RLE-fa­get.

Sjok­kert over sko­le­ne

- Den nors­ke sko­len sat­ser på ba­sis­fa­ge­ne norsk, ma­te­ma­tikk og en­gelsk, for de er mål­ba­re i PISA-un­de­sø­kel­ser. Fag som for­tel­ler noe om den vir­ke­lig­he­ten vi lever i og skal skape for­stå­el­se for til­væ­rel­sen blir ikke prio­ri­tert av skole­le­del­sen. Det er krise for de andre hu­ma­nis­tis­ke fa­ge­ne, sier Kjør­ven.

Han sier at han ble sjok­kert da han fikk vite at noen sko­ler nes­ten ikke dri­ver med RLE i det hele tatt. Dette fant han ut da han tok kon­takt med mel­lom 15 og 20 sko­ler for å få tak i læ­re­re til stu­di­en.

- Rek­to­rer burde vite hva som fore­går i de ulike fa­ge­ne. På mange sko­ler fins det ikke en­gang RLE-pla­ner. Flere læ­re­re er sjok­kert over fa­gets til­stand. Ofte er det bare opp til læ­re­ren selv å be­stem­me hva han vil gjøre. Det er liten eller ingen sam­kjø­ring eller kon­troll med hva som skjer, sier høy­skole­lek­to­ren.

- Er det grunn til å tro at er­fa­rin­ge­ne er re­pre­sen­ta­ti­ve for res­ten av lan­det?

- Det er vans­ke­lig å ge­ne­ra­li­se­re, men det er en gjengs opp­fat­ning blant andre læ­re­re at faget blir ned­prio­ri­tert. Det er mange unn­tak hvor noen rek­to­rer synes faget er vik­tig, mens andre ikke har noen tan­ker og vi­sjo­ner for faget. Det synes ikke vik­tig for dem å opp­fyl­le fag­pla­nen.

- Feil kamp av KrF

En åpen­bar ut­ford­ring er at kris­ten­dom­men og andre re­li­gio­ner blir pre­sen­tert nes­ten ute­luk­ken­de på den en­kel­te læ­rers egne pre­mis­ser, mener høy­skole­lek­to­ren.

- Det betyr at læ­rer­ne i stor grad far­ger un­der­vis­nin­gen med sine egne tolk­nin­ger, mo­ti­ver og hold­nin­ger. Stu­di­en viser hvor vik­tig det er å være be­visst sitt eget stå­sted og re­flek­te­re kri­tisk over dette, sier Kjør­ven.

I dag er ikke RLE-fa­get ob­li­ga­to­risk i læ­rer­ut­dan­nin­gen, noe Kjør­ven mener er svært uhel­dig. Han tror KrF kjem­per feil kamp når de for­sø­ker å få K-en inn i RLE-fa­get igjen.

- Det er langt vik­ti­ge­re å kjem­pe for at RLE-fa­get skal bli ob­li­ga­to­risk for læ­rer­stu­den­ter. Alle læ­re­re burde ha en ba­sis­kunn­skap om hvor­dan man for­står ver­den og vir­ke­lig­he­ten og re­flek­te­rer kri­tisk over dette. Det får du ikke svar på i ma­te­ma­tikk, sier Kjør­ven.

Ulik kunn­skap

Kjør­ven har ikke stu­dert læ­re­re i ak­sjon i klasse­rom­met, men in­ter­vju­ene kan tyde på at ele­ve­ne vil få svært ulik kunn­skap om samme tekst.

Han mener ikke at målet bør være at alle skal tolke teks­ten likt, men alle bør kjen­ne til hvor vik­tig denne for­tel­lin­gen er for for­stå­el­sen av kris­ten­dom­men.

- Like vik­tig er det å åpne opp teks­ten og re­flek­te­re over hva den kan bety for nye le­se­re og nye ge­ne­ra­sjo­ner. Da må man kunne være åpen for teks­tens mange mu­lig­he­ter og også re­flek­te­re over egen rolle som leser. Dette kan åpne opp for mange spen­nen­de tolk­nin­ger og sam­ta­ler i klasse­rom­met.

DAGEN