Skjebnevalg i Kenya
I dag går kenyanerne til stemmelokalene. - Utfallet kan påvirke demokratiets fremtid i hele Øst-Afrika, mener Kjell Magne Bondevik.
Det forrige presidentvalget for seks år siden fikk et katastrofalt utfall. Det som skulle bli en feiring av en demokratisk fremtid endte i opptøyer, nedslakting av mennesker og borgerkrigslignende tilstander. Oppløpet til valget var tett mellom de daværende presidentkandidatene Raila Odinga og Mwai Kibaki, og da Kibaki stakk av med seieren gjorde Odingas tilhengere opprør mot det de hevdet var juks og en partisk valgkommisjon.
Kenyanerne frykter at det samme vil skje denne gangen også.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- Dessverre er det fare for en ny voldsbølge, sier tidligere statsminister og nåværende leder for Oslosenteret, Kjell Magne Bondevik.
Og han fikk desverre rett. Valget i Kenya ble innledet med drap og uro. I morgentimene mandag var minst 17 personer meldt drept i sammenstøt flere steder i landet.
Jevnt løp
- Også denne gangen viser meningsmålingene et jevnt løp mellom kandidatene Uhuru Kinyatta og Raila Odinga, som hver leder en koalisjon med store partier. Dersom det blir tvil om utfallet, kan vi også nå se uro og vold, fortsetter Bondevik. Oslosenteret bistår flere av valginstitusjonene for å hindre juks, med mål om en rettferdig og fredelig valgdag.
- Mange følte at Odinga ble frastjålet seieren forrige gang, og dersom folk opplever det slik igjen kan det se mørkt ut.
Humpete demokrati
Opptøyene i forrige runde kostet 1500 mennesker livet, og flere hundre tusen ble drevet på flukt. Unntakstilstanden fikk de store partiene til å gå sammen i en storkoalisjon for å roe gemyttene. Bondevik håper situasjonen vil normalisere seg etter valget i dag, som han mener er avgjørende for demokratiet i Kenya.
- I et demokrati er det viktig å ha noen partier i regjering og andre partier i en kritisk og korrigerende opposisjon. Det er essensielt at dette skjer i dag, da vil demokratiet ta et steg i riktig retning, sier han.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Siden regimelederen Daniel arap Moi forlot makten etter 24 år ved roret i 2002, har den demokratiske utviklingen gått humpete fremover. Nå er en ny grunnlov på plass, og lokale statsinstitusjoner har fått mer innflytelse. Seniorforsker Arne Tostensen ved Christian Michelsen Institute øyner håp om forandring.
- Selv om hovedkandidatene er gamle travere, ser vi mange nye og yngre politikere stille til valg, sier han.
- Dersom man nå får et fredelig skifte med nye folk, er det en forbedring.
Etniske skillelinjer
Et av disse nye ansiktene er Godfrey Nengo fra Mombasa. Forretningsmannen stiller som kandidat til parlamentet, og håper sårt at valget vil gå rolig for seg slik at utvikling av samfunnet heller kommer i fokus.
- Ingen ønsker en gjentagelse av volden vi så forrige gang, men det er alltid noen som vil utnytte situasjonen, sier Nengo til Dagen.
- Jeg ønsker å jobbe med fundamentale spørsmål som utslettelse av fattigdom, sykdomsbekjempelse og analfabetisme. Det er slike saker som vil forandre livene til mange vanlige kenyanere.
Men Nengo vet at det ikke bare er politiske saker som avgjør hvordan befolkningen stemmer.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- Etnisitet og religiøs tilhørighet spiller en ledende rolle i kenyanske valg, forteller han.
Det er Tostensen enig i. Også under opptøyene for seks år siden ble det mobilisert langs etniske linjer.
- Stammetilhørighet er en viktig faktor i den politiske kulturen, uttaler han.
- Kenyanerne konsentrerer seg typisk mer om personer og mindre om politikken, og da blir etnisitet viktig.
Tiltalt av straffedomstolen
Et av de største skjærene i sjøen er imidlertid den internasjonale straffedomstolens tiltale mot en av presidentkandidatene, Uhuru Kenyatta. Domstolen hevder Kenyatta sto bak og dirigerte mye av volden ved forrige valg, og at han slik har begått en forbrytelse mot menneskeheten. Saken skal for retten om en måneds tid.
- Mange av dem som sokner til Kenyatta vil nok likevel stemme på ham, tror Tostensen. Flere kenyanere er mistenkelig innstilt til domstolen, ser på den som en slags vestlig imperialisme.
- De internasjonale reaksjonene på tiltalens utfall er mer betydningsfulle. Både USA og Europa vil ha store problemer med å forholde seg til en president dersom han dømmes for så grove forbrytelser, mener Tostensen.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Kjell Magne Bondevik ser for seg at Kenyatta blir internasjonalt isolert dersom han vinner presidentembetet men taper i retten. Han trekker paralleller til den sudanske regimelederen Omar al-Bashir, som er tiltalt for folkemord på flere etniske grupper. Bashir har begrenset kontakt med utenlandske politikere og kan ikke reise hvor han vil.
- Det blir en veldig spesiell situasjon for det internasjonale samfunnet.
Avgjørende for Øst-Afrika
Bondevik mener også at et vellykket valg er avgjørende for hele den østlige delen av Afrika. Kenya har den største økonomien i området, og landet er et viktig transittknutepunkt for diesel og medisiner til omliggende stater.
- Kenya er en stormakt i Øst-Afrika. For andre land i regionen som også er midt i en demokratiutvikling er det viktig at dette valget blir vellykket, sier Bondevik. Han trekker særlig frem Somalia som et land med demokratisk fremgang. Volden er på retur, og somaliere i eksil vender tilbake og starter politiske partier.
- Dersom det går bra i Kenya kan også mennesker i Somalia få tro på demokratiet som styringsform.
Dagen
Demokrati i Kenya
Hovedkandidatene i dagens valg er Uhuru Kinyatta og Raila Odinga.
Etter valget i 2007 brøt opptøyer løs og 1.500 ble drept. Vinneren ble beskyldt for valgfusk.
Uhuru Kinyatta er også tiltalt av den internasjonale straffedomstolen, som mener han var bakmann for mye av volden i 2007.
Utviklingen av demokratiet begynte i 2002, da Daniel arap Moi forlot makten etter 24 år ved roret.