Menneskerettseksamen for Norge
Kina og Saudi-Arabia er blant medlemmene i FNs menneskerettsråd som mandag setter Norge under lupen.
- Selv om Norge er et land hvor menneskerettighetene er svært godt ivaretatt, så skal vi ta på alvor innspillene om ting som kunne vært gjort bedre, sier utenriksminister Børge Brende (H).
Mandag formiddag stiller han for FNs menneskerettsråd i Genève for å svare for menneskerettighetenes kår i Norge.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
I alt 91 land skal være med å kommentere og stille spørsmål i Norges andre landhøring. Flere organisasjoner har vært i Genève for å gi eksaminatorene skyts, og Brende kan vente seg kritiske spørsmål blant annet om barns rettigheter.
Det er ikke et ukontroversielt råd som skal gå Norge etter i sømmene.
Til daglig er det 47 land som styrer FNs vaktbikkje og velges av hovedforsamlingen. Blant dem er land som Kina, Russland, Cuba og Saudi-Arabia, regimer som anklages for omfattende brudd på rettighetene de er valgt inn for å forsvare i hele verden.
Paradoks
- Det har sine styrker og svakheter, men jeg tror det er det beste alternativet man har, sier Brende om rådet og mener det er blitt mer relevant og konstruktivt etter at USA kom inn blant de 47 i 2009.
- Men det er et paradoks at land som ikke forholder seg til grunnleggende menneskerettigheter, har innflytelse i rådet. Men sånn er det i FN, sier Brende og mener det avspeiler situasjonen når det gjelder menneskerettighetene globalt.
Brende er enig i kritikken om at rådet har slagside mot Israel. Flere av medlemslandene er også blitt anklaget for å beskytte hverandre mot kritikk og dermed gjøre rådet til et lite effektivt verktøy.
- Alternativet er at det ikke var noe menneskerettsråd, alternativet er vi ikke hadde hatt landhøringer, alternativet er at vi ikke hadde hatt noe instrument i FN hvor man kan reise viktige saker knyttet til menneskerettigheter, sier Brende.
Barns rettigheter
Flere organisasjoner har engasjert seg før Norge skal i ilden mandag. Både Redd Barna, Plan Norge og UNICEF er kritiske til hvordan en tilleggsprotokoll til FNs barnekonvensjon ikke er innført ennå. Den gir barn mulighet til å klage menneskerettsbrudd inn for FNs barnekomité.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- Norge har blitt en rettighetssinke, har generalsekretær Bernt G. Apeland i UNICEF Norge sagt.
Barns rettigheter var tema også under utspørringen i 2009. Utenriksministeren ser i tillegg for seg spørsmål knyttet til mindreårige asylsøkere, om samenes rettigheter og om bruk av isolasjon i fengslene. Psykiatrien kommer trolig også opp.
- Dette er en viktig gjennomgang av hvor Norge står det når det gjelder menneskerettighetene i vårt eget land, sier Brende.
Lakmustest
Grunnleggende menneskerettigheter «er helt avgjørende i vårt land som vi ønsker skal gjennomføres også i andre land», sier Brende og vil ikke være med på at kontroversen rundt Dalai Lamas besøk i Norge sier noe om regjeringens vilje til å forsvare disse rettighetene.
- Jeg har respekt for at man kan komme til forskjellige konklusjoner om regjeringen skal møte med Dalai Lama. Men det at en åndelig tibetansk leders møte med den norske regjeringen skal gjøres til den store lakmustesten på det generelle menneskerettsengasjementet til Norge, det stiller jeg meg litt uforstående til, sier han.
(©NTB)
