Kristen-humanetisk kamp mot synd

Synet på seksuell grenseløshet, forbrukerkultur og fordommer forener NLM-talsmann Espen Ottosen og Humanist-redaktør Didrik Sønderlind. De etterlyser mer moral i samfunnet.

- Vår moral ligner på hverandres, sier Sønderlind til Dagen og Espen Ottosen.

De to har nettopp frontet konservativ moral på tankesmien Civitas frokostmøte om synd. Nå konkluderer de med at samfunnet vil være tjent på om kristenkonservative og humanetikere fronter felles moralske prinsipper.


Konservativ minoritet

- Jeg har mye til felles med både kristne, muslimer og jøder i mine standpunkter, understreker Sønderlind, med støtte fra Ottosen:

- Konservative kristne blir en minoritet enten vi liker det eller ikke. Derfor er det viktig å bygge allianser på felles moralspørsmål, poengterer
Misjonssambandets informasjonsleder overfor Dagen.

- Hva kan en konservativ kristen og en konservativ humanetiker enes om?

- Overforbruk og demonisering av seksuelle og religiøse minoriteter, som for eksempel kristenkonservative, er viktig å bekjempe for oss begge, sier Sønderlind.

- Forbrukerkultur, toleranse for annerledestenkende og samlivsetikk, mener Ottosen.


Evolusjonens moral

Mens Oslo-sokneprest Elisabeth Thorsen sa i debatten at det er «rart» å snakke om sex før ekteskap som synd i 2012, får Ottosen forståelse fra Sønderlind:

- Human-Etisk Forbund vier folk, fordi vi mener det er en bra ting. Barn har godt av å vokse opp i en familie. Grenser som flyttes hele tiden er ikke sunt.
Humanist-redaktøren forklarer det med en moral som er nedfelt i evolusjonen:

- Det er opplagt at hvis samfunnet skal være bærekraftig trenger vi å være bevisste på synd. Det er som Ottosen sier at det er de svakeste som rammes hvis vi voksne er helt uten moral, se bare på alle barna utenfor ekteskap.


Synd og selvmord

Som leder av Nasjonalt kunnskapssenter for seksuell orientering og kjønnsidentitet (LHBT), påpeker Hanne Grasmo at et slikt fokus på synd i ytterste konsekvens kan føre til selvmord, spesielt hos seksuelle minoriteter.

- Det er skyldfølelsen vi får som fører til det onde, ikke det gode i seg selv, argumenterte hun i paneldebatten, og viste til blant annet mat og seksuell nytelse:

- Den gamle tanken om synd lever videre under overflaten av det tolerante samfunnet. Til og med ateister sliter med slike destruktive tankemønstre.

Til det har sogneprest Elisabeth Thorsen tenkt ut en alternativ måte å se på synd:

- Vi må gjenerobre ordet for vårt eget liv og vår egen tid, sier hun, og forklarer:

- Vi skal slutte å steine hverandre, og se på hverandre med måten Gud ser på oss på. Vi må lete etter visdommen i ordene. Synd er det som gjør at vi bare ser oss selv, at vi stigmatiserer eller ikke har tillit til andre.


- Elendige mennesker

Som humanetiker har Sønderlind på sin side gjenerobret arvesynden, og gjort den aktuell i også i 2012:

- Jeg har sympati for teorien om arvesynd, fordi vi er så elendige alle sammen, poengterte han i debatten.

- Humanisme kan føre til en overtro på mennesket. Da synes jeg den kristne tanken om det falne mennesket passer godt sammen med den evolusjonistiske jeg er en tilhenger av. Kristne mener mennesket falt ned fra det perfekte. Vitenskapen fastslår at mennesket kravlet opp fra jorden, og så møtes vi et sted der i det uperfekte.

Og dermed er kampen mot synd i gang. Både Ottosen og Sønderlind sier de vil starte med å nyansere fordommene de opplever fra sine meningsfeller.


(Dagen)