Jon Herwig Carlsen - som forventet

Jon Herwig Carlsen har vært på alle «Minns du sången»-konsertene og tror bønn har hjulpet ham i livet. Etter 40 år i NRK forbereder han en ny sesong, uten Kjell Kristian Rike.

Jon het en gutt ifra Kampen.
Han var eneste unge i stampen.
Hans foreldre de ba og Jon han ble glad,
for bønn holdt han borte fra rampen. 

Asker sentrum ligger badet i dust høstlys, og de blå gradene nærmer seg. Jon Herwig Carlsen, limerickmester og kommentatorlegende, er bare uker unna en ny skiskyttersesong, men tar seg tid til en uformell prat om livet og sport.

Vi finner oss et bord på kafeen «Den glade baker», en kafé av den gamle typen med kaffe på trakter, boller, rundstykker og kaker i store glassmontere. Gjestene består av eldre kvinner og menn med tid til å småprate over en kopp varmt brygg. Men kafeen sier også noe om sportens utvikling, en utvikling Jon Herwig Carlsen har fulgt tett. På veggen henger bilder av eieren, og han gjorde mer enn å rulle ut hveteboller.

- Det var Arne Larsen som startet kafeen. Han ble kalt «den glade baker fra Heggedal» av sine idrettskolleger, forteller Carlsen.

- Larsen ble verdensmester i kombinert i Zakopane i 1962. Han vant også flere Holmenkollrenn. Den gang var det vanlige arbeidsfolk som var toppidrettsutøvere, forteller han foran bildet av en smilende Larsen med pokal i hånda.

Carlsen er blitt 70 år og pensjonist, og måtte dermed slutte i fast jobb. Men den folkekjære NRK-kommentatoren jobber freelance fra år til år, og i midten av november starter verdenscupen i skiskyting på Beitostølen. Men Carlsen hviler ikke på gammel rutine.

- Jeg forbereder meg mer enn noen gang. Jeg «gruer» meg også mer. Viktig at gruer er i hermetegn, altså, for det handler om at jeg er spent. Jeg får stadig mer respekt for jobben. Det er livsfarlig å tenke at man kan det. Som ung er man mer fryktløs og stuper inn i alt mulig rart, men den tiden er forbi. Nå kommenterer jeg ikke mer enn skiskyting, sier han.

Kvelden før et renn får kommentatorene startlistene. Carlsen bruker da tre-fire timer på å forberede fakta og historier om utøverne. Fjernsyn er et raskt medium.

- En utøver er kanskje syv sekunder i bildet og da må jeg kunne slå blikket ned på papiret og finne den informasjonen jeg trenger.

En skokk barnehageunger med termodresser og selvlysende refleksvester pensjonerer roen på «Den glade baker». Kakao og boller går ned på høykant. Carlsen tar en slurk kaffe. Han gleder seg til å treffe skiskyttermiljøet igjen. Etter 30 år som kommentator kjenner han folka. Han synes fortsatt det er spennende å se renn, og særlig stafett.

- Jeg husker OL på Lillehammer da Bjørn Dæhli ble slått på målstreken av italieneren Silvio Fauner. Vi var skuffet der og da, men det er også viktig å glede seg over andres suksess. Når en seer har fått med seg en sending, skal de ha følelsen av å ha vært med på noe positivt. Hvis Ole Einar Bjørndalen blir nummer 27, kan det hende det er en svenske som gjør det godt. Våre reportere skal ta tak i årsakene til hvorfor Bjørndalen gjør det dårlig, men det skal skje et annet sted enn i direktesendingen. Direktesendt sport på topplan er jo underholdning, påpeker Carlsen.

Han har ett klart mål når han er på skjermen.

- Hvordan ligger Bjørndalen an ved passering 2,8 kilometer? Forventninger er det viktigste i sport. Alt består av forventninger, og når det utløses må man forflytte seg til neste punkt. Det er derfor jeg bruker egne klokker og kan bygge opp forventningene til våre utøvere. Det er også derfor jeg ikke liker fellesstart, sier han.

- Gratulerer med utmerkelsen, Carlsen!

Kafégjestene drar kjensel på NRK-mannen som 11. november får kongens fortjenestemedalje i sølv. Det får også hans mangeårige kompanjong Kjell Kristian Rike. Han fikk vite om tildelingen før han døde i vår, og Rikes kone skal ta i mot medaljen. Dette blir første sesong uten tospannet Carlsen og Rike.

- Det blir veldig merkelig uten han. Man merker det først når sesongen starter, for vi var ikke mye sammen privat. Men på vinteren hadde vi jo over 100 reisedøgn sammen, uten at vi holdt hverandre i hendene hele døgnet av den grunn. Kjell Kristian var utrolig kunnskapsrik i all idrett og veldig god å støtte seg på, sier Carlsen.

Andreas Stabrun Smith tar over for Rike. Ola Lunde fortsetter å kommentere fra standplass. - Jeg kunne vært bestefar til Andreas og far til Ola, ler Carlsen.

- Det blir tre generasjoner kommentatorer i skiskyting i år. Jeg oppfatter Andreas som profesjonell og ekte, han er seg selv. Det er viktig. Det blir aldri vellykket å etterligne noen.

Jon Herwig Carlsen vokste opp på Kampen i Oslo, som enebarn. Med far som var eldstebror i Den Frie Evangeliske Forsamling i Møllergata, og en mor som var søndagsskolelærer, har han fått med seg mye trosballast. Det er han glad for.

- Jeg har bare hyggelige minner fra oppveksten. «De Frie» representerte ikke noe hengehue-kristendom. Miljøet i Møllergata var trygt og gjorde nok at jeg holdt meg unna negative miljø. «Livet er for kort til å være uvenner med noen», pleide min far å si, og jeg har gjort det til mitt motto. Jeg hørte aldri min far si noe stygt om andre mennesker. Aldri.

- Når min mor og jeg, som begge hadde mer temperament mente at han burde reagere, gikk han i forsvar for de vi anklagde. Man skal ikke bli en dott, men det å se det gode, å snu en situasjon til noe positivt, det er en fantastisk egenskap. Sangen og musikken fra barndommen hegner han fortsatt om. Carlsen har vært på alle Minns du sången-konsertene, og han har alle opptakene fra svensk tv. Artistduoen Egil og Arne var ofte gjester hos familien Carlsen på Kampen.

- Jeg synes bedehus-musikk er fantastisk bra. Det er friske melodier, og jeg husker nesten alle tekstene. Det vekker gode minner, sier han.

- Vil du ha påfyll? Det er gratis, det, skjønner du.

Carlsen henter kanna fra trakteren og fyller opp koppene. Han fortsetter påfyll-runden hos de andre gjestene i kafeen til kanna er tom. I begynnelsen av karrieren i NRK hadde Carlsen 200 reisedøgn i året. Deltagelsen på møter i Møllergata og i ungdomskoret ble det dermed mindre av.

- Men hva sitter igjen av troen?

- Jeg har fortsatt en barnetro. Jeg stiller jo ofte spørsmål ved om alt skal leses bokstavlig. Men jeg er ingen grubler, og det enkleste for meg er å tro på det som står i Bibelen. Når man ser alt det fantastiske rundt seg, et menneske, naturen, så tror jeg ikke at det oppstod ved en tilfeldighet. Jeg tror det står noen bak.

- Det er ganske radikalt?

- Jeg tror mange sliter psykisk hvis de grubler for mye. Jeg erkjenner at dette ligger over min fatteevne og slår meg til ro med det. Carlsen opplever å ha vært heldig i livet.

- Jeg har beholdt helsa mi, jeg har hatt en spennende jobb og fått en fantastisk sønn. Jeg vet at foreldrene mine ba mye for meg, og jeg liker å tenke på det som en bank, selv om det er et usikkert bilde i disse tider. Mine foreldres bønner oppbevares i en bank, og jeg har tro på at det har hjulpet meg gjennom livet. Jeg liker å tenke på det på den måten, sier han med et varmt smil.

Å snakke med Jon Herwig Carlsen er en leksjon i historie og samfunnsutvikling. Han mimrer over årstall og kommersiaiiseringen av idretten. Han minnes da skiskytterne skjøt med grovkaliber og blinkene ble tatt ned og anvist av folk i skyttergrava. Kommentatorene måtte selv regne ut tilleggstid og strafferunder. En gang gikk en finne over målstreken som vinner, men det tok NRK-teamet mange minutter før de skjønte at en vinner var kåret. Han minnes tiden da det ikke var lov med pengepremier, og utøverne fikk kjøleskap og radioer i stedet.

- Gjermund Engen hadde et helt rom fullt av frysere, kjøleskap og elektriske artikler. Det var ganske komisk, ler han. På veggen henger et annet bilde av den ski-hoppende baker. Skiene er samlet, armene er klistret til kroppen og her er hverken hjelm eller hoppdrakt.

- Skihopp var finere i den tiden der, sier en kafégjest.

- Joa, men husk slowmotion-bildene fra Lillehammer. Det var ganske vakkert det også, sier Carlsen. Gjesten er enig.

Med ett var samtalen ferdig
og Jon Herwig var åpen og ærlig.
Sesongen er begynt
og kongen forkynt,
at Carlsen er sølvet hans verdig.

@Kreditering:DM