Hvor farlig er islam?
Del
Det er ingen tvil om at islam i dag er en kraft i Europa og hele verden, skriver Ulf Ekman.
Islams innflytelse som religion og kulturpåvirker øker hele tiden. Stadig kommer det nye bøker, og nesten daglig fremlegges det artikler om islams vesen og innflytelse.



Det er ingen tvil om at islam i dag er en kraft i Europa og hele verden. Ikke minst i Europa, der islam før ikke fantes, eller var en meget liten minoritet, har det funnet sted en total forandring. Både når det gjelder antallet muslimske innvandrere i de ulike europeiske landene, og religionens innflytelse på samfunnsstrukturen.



Kulturelle endringer



Europa i dag er ikke på noen måte det samme som det var etter den annen verdenskrig. I løpet av litt mer enn 50 år har det funnet sted dramatiske demografiske og kulturelle forandringer. Land som England, Frankrike og Tyskland, som jo også er ledende land i EU, har i dag betydelige muslimske minoriteter. Det sies at Europa har cirka 50 millioner muslimer. De utgjør ikke en homogen masse, og deres innstilling til deres religion og til samfunnet omkring dem er heller ikke entydig.



Det finnes likevel felles trekk overalt. De aller fleste er noenlunde aktive religionsutøvere. De identifiserer seg med islamsk religionsutøvelse og måte å betrakte omverdenen. De bor ofte sammen, og på ulike måter er de aktive, ikke bare når det gjelder å overleve i en fremmed kultur, men også når det gjelder å aktivt overføre deres oppfatninger til denne kulturen. Særlig i Frankrike har man fått erfare dette.



Eksempel fra Italia



Fra Italia har man et ferskt eksempel som har ført til ramaskrik. Et muslimsk skolebarn klaget til faren sin over at det hang et krusifiks på veggen i klasserommet. Faren gikk til myndighetene for å få fjernet korset.

En rettsavgjørelse ga faren medhold, siden Italia er en sekularisert stat. Rektoren ble pålagt å fjerne korset, men som kristen nektet han å følge pålegget.



Muslimske barn protesterte ved å ha på seg gensere med sitater fra Koranen, trolig på arabisk. De katolske mødrene til de andre klassekameratene protesterte, og levenet økte helt til noen kom på at korset tilhørte Vatikanet, og siden Vatikanet er en annen stat, kunne man ikke fjerne korset.



Historieløshet



Det hele virker litt tragikomisk, men bak dette skjuler det seg en alvorlig virkelighet. Man kan se at Europa ikke lenger er selvfølgelig kristent. Sverige har akseptert formuleringene i dannelsen av det nye EU, der man ikke lenger vil kjennes ved de jødekristne grunnvoller som Europas historie bygger på. Denne uvilje og historieløshet er naiv, inkonsekvent og farlig.



Antagelig har den flere ingredienser i seg. Dels hører historieløsheten til den dårlige arven ulike former for sosialisme har gitt det moderne Europa, dels er det en sekularisert tenkemåte som tar avstand fra alt som heter religion ? ganske enkelt en manglende evne til å forstå religiøse spørsmål og ytringer. I siste instans finnes det en stor frykt for hvordan man skal håndtere disse store menneskegruppene. Ikke minst når man også begynner å bli avhengige av dem i valgtider.



?Islamofobi?



Stadig oftere høres uttrykk som ?islamofobi?. Man er ganske enkelt redd for at mennesker skal være redde for muslimer. Det kan være fornuft i det, og fordommer må alltid ryddes av veien. Samtidig må man tillate at islam blir gransket, kritisert og utfordret ? ikke fortiet. Ingen er tjent med at islam på falskt grunnlag males i rosenrøde farger. Ingen er tjent med at man ganske enkelt unnlater å belyse de konfliktene som oppstår når ulike kulturer møtes. Det finnes muslimer i Europa, men kommer Europa til å bli mer muslimsk? Hvilke konsekvenser vil det få?



Vi lever i en tid der islam blir mer synlig, og iblant mer aggressiv. Denne religionens sterke antisemittiske tendensene merkes over hele Europa. Den klart antikristelige holdning kommer ofte frem først når man har sikret seg et visst albuerom. Hvis kristne ikke innrømmer dette, men isteden snakker tåkete om at vi nok har den samme Gud og en veldig lik tro, har vi forlatt virkeligheten og gitt oss hen til ønsketenkning.



Da er vi ikke forberedt på en fremtid i Europa, en fremtid som kan se helt annerledes ut enn det vi hadde tenkt og ønsket. Det kan være mer alvorlig, og gå fortere enn vi aner.



Ulf Ekman