Her er diplomatenes religionshjelper
Norske diplomaters nye veileder om religiøse minoriteter er klar. Her får de konkrete råd om hva de skal gjøre blant annet i kritiske situasjoner.
Når den internasjonale konferansen om høyreekstremisme og hatkriminalitet starter i Oslo i dag, 14. mai, ligger den splitter nye brosjyren om religiøse minoriteter klar i konferansesenteret.
Brosjyren skal gi norske ambassadeansatte verden over retningslinjer for hvordan deres ansatte skal håndtere tros- og livssynsminoriteter.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Norske diplomater kan støtte religionsfrihetsforkjempere, stille de riktige spørsmålene og skaffe informasjon til internasjonale rapporter om religiøse minoriteter, heter det i forordet fra utenriksminister Espen Barth-Eide (Ap) og utviklingsminister Heikki Eidsvoll Holmås (SV). De starter forordet med følgende:
«I mange land er religions- og livssynsminoriteter utsatt for sjikane og diskriminering på grunn av sin overbevisning. Dette er ikke akseptabelt.»
Offisielle protester
Det 28-siders heftet gir blant annet oversikt over hva ambassadene kan gjøre i kritiske situasjoner som truer liv og helse. Der heter det at ambassaden først skal vurdere hvordan man skal uttrykke sin bekymring til landets myndigheter. Hvis uformell dialog ikke er passende eller har vært vellykket, kan diplomatene foreta formelle forespørsler eller be om offisielle møter med landets myndigheter.
Etter godkjenning fra Utenriksdepartementet kan de også nedlegge offisielle protester, alene eller sammen med andre ambassader, eller komme med offisielle uttalelser, gjerne gjennom pressemelding.
Diplomatene får også en rekke råd om hvordan de skal jobbe over tid for å forbedre situasjonen for religiøse minoriteter i sitt ansvarsområde. De får råd om å etablere kontakt med det sivile samfunn og ta opp temaer som gjelder menneskerettighetssituasjonen for religiøse minoriteter.
Diplomatene blir bedt om å kaste lys over områder som mangler juridisk beskyttelse og hvor de ser faktisk diskriminering i praksis. I enkelte saker kan de i samråd med Utenriksdepartementet være observatører i rettssaker.
Opplæring
Artikkelen fortsetter under annonsen.
I tillegg til å protestere og vise myndighetene at de følger med utsatte minoriteter, skal de også rapportere om deres situasjon til FNs menneskerettighetsråd og andre internasjonale forum. Ambassadene kan også vurdere om de skal støtte opplæring for politi, fengselsansatte og andre i justissektoren i landene, og de kan også bistå religiøse minoriteter i å delta i internasjonale nettverk.
Utenriksdepartementet har tidligere gitt ut tilsvarende veiledere om menneskerettighetsforkjempere, dødsstraff og lesbiske, homofile, biseksuelle og transpersoner (LHBT).
Fornøyd
- Vi er veldig fornøyd med at det har kommet en slik veileder. Det er flott at Utenriksdepartementet setter så tydelig fokus på religiøse minoriteter. Det har vi jobbet for i flere år, sier menneskerettighetsrådgiver Lisa Winther i Stefanusalliansen, tidligere Norsk Misjon i Øst, som jobber for trosfrihet og menneskerettigheter.
De var en periode usikker på hvilken retning Utenriksdepartementets Minoritetsprosjekt ville ta, men er nå lettet over at de så tydelig konsentrerer seg om religiøse minoriteter.
Stefanusalliansen har selv hatt veilederen på høring og konstaterer at det er gjort mindre endringer i tråd med deres anbefalinger.
- Kommer religiøse minoriteter til å merke forskjell?
- Det håper vi, sier Winther og viser til de konkrete forslagene om hva utenriksstasjonene kan gjøre.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- Men det vil ta tid, sier Winther.
DAGEN
Minoritetsprosjekt
Daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) satte i gang minoritetsprosjektet i Utenriksdepartementet med særlig oppmerksomhet på religiøse minoriteter.
Allerede våren 2012 bad UD en rekke av ambassadene kartlegge de religiøse minoriteters stilling i landene de dekket.
I dag og i morgen holdes det en internasjonal konferanse om høyreekstremisme og hatkriminalitet i regi av prosjektet.
