Jørgen Gaare har trålet de seks bøkene om trollmannslærlingen Harry Potter, og har sammen med Øystein Sjaastad skrevet bok om den filosofien i forfatterskapet til J. K. Rawlings.

Harry Potter er en motgift mot fanatisme

Forfatteren av Harry Potter-bøkene, J. K. Rowling, går til felts mot enhver form for fanatisme. Botemidlet, og det som gjør at Harry seirer til slutt, er humor og kjærlighet.

Det sier forfatter og forlagsredaktør Jørgen Gaare til Dagen. Sammen med filosof Øystein Sjaastad har han dykket ned i Potter-universet som også viser seg å være et helt filosofisk univers.

- Det er ikke tilfedlig at den første boken hadde tittelen «Harry Potter and the Philosophers Stone», påpeker Gaare.

Han legger til at bøkene til Rowling gjennomgående er humoristiske:

- Det er ikke bare fordi det er moro å ha det moro i seg selv, men fordi det er det eneste våpenet mot fanatisme. Jeg leste nettopp en bok av den israelske forfatteren Amos Oz, og han slår fast nettopp humorens rolle som våpen mot fanatisme, sier Gaare.



Ingen kontakt

Selv om de to forfatterne har gjennomanalysert Rowlings forfatterskap, har de ikke hatt noen form for kontakt med henne.

- Agenten vår i Tyskland har forhørt seg litt, men vi har ikke gjort noe selv for å komme i kontakt med forfatteren. Hun omgir seg med en «høy mur» og får veldig mange henvendelser. Men vi trengte egentlig ikke noen utfyllende informasjon fra henne fordi tekstene i seg selv er retningsgivende for hennes tenkning.

- Tekstene er så rike på hvedagsfilosofi, livsfilosofi og fagfilosofi at det nærmest slår mot en fra hver eneste bokside, og det er jo ikke rent få sider hun til nå har produsert om Harry Potter og hans verden.

- Det hun skriver er så mangefasettert og fantasifullt. Rowling trekker inn både vesener, forestillinger og grunntanker fra all verdens mytologier og verdensreligionene og smelter dette sammen på sin egen måte.

- Hun har en fabelaktig evne til bruke et slikt materiale. Det samme gjelder det filosofiske materialet og hun må være godt belest slik hun kommer med klare referanser til sentrale filosofiske problemstillinger, understreeker forfatteren.



Lindgren først

Den ferske boka om Harry Potter er ikke den første fra forfatterne Gaare og Sjaastad. For noen år siden analyserte de Atrid Lindgrens forfatterskap også med tanke på å finne de filosofiske grunntankene.

Boka «Pippi og Sokrates» er etterhvert blitt oversatt til både svensk, polsk og koreansk, blant annet. Årets produkt har fått tittelen «Harry Potter - En filosofisk trollmann».

- Antifanatisme er etter vår mening hovedbudskapet fra Rowling. Harry Potter er en motgift mot fanatisme, enten det dreier seg om politisk, religiøs eller ideologisk fanatisme.

- Ikke minst gjelder dette ideologier som begrunner en rases eller en folkegruppes overlegenhet. Draco Malfang, som er en av Potters opponenter blant elevene på trollmannsskolen, er representant for den holdningen, en ren nazi-ideologi egentlig.

- Rowling har et humanistisk budskap om toleranse og samforståelse og forteller dette gjennom et trollspeil, i en omvendt verden. Fordi hun gjør det på en gjennomført, humoristisk måte, blir det ikke den klamme festtale-retorikken.

- Hun unngår å være politisk korrekt fordi hun formidler sin antifanatisme i en humoristiske dobbeltbelysning. Den dobbeltbelysningen har sammenheng med omvendtverdenen som vi stifter bekjentskap med gjennom Harry Potter-bøkene, der trollmannsverdenen er normaliteten, mens menneskeverdenen er det merkverdige, påpeker Jørgen Gaare.



Kjærlighetstenkning

Forfatterne mener at de i bøkene om trollmannslærlingen også har funnet en klar henvisning til blant annet Søren Kirkegaards kjærlighetsfilosofi:

- Bøkene viser oss at den onde Voldemort og Harry Potter har mange likheter og at de etterhvert står på linje når det gjelder å mestre trolldomskunstene. Voldemort er kanskje litt foran. I en dioalog med professor Humlesnurr spør Harry Potter:

- En av oss må altså dø for at den andre kan leve videre?

- Ja, svarer professoren.

Potter vil vite hvordan i all verden han skal kunne overvinne Voldemort, og den gamle professoren spør om han ikke har skjønt hva Potter har som Voldemort ikke har. Potter svarer nei, og Humlesnurr gir fasiten: Kjærligheten.

- Det er det hele historien koker ned til. Et annet eksempel fra bøkene er morens kjærlighetsoffer der hun kaster seg imellom den nyfødte Harry og Voldemorts tryllestav slik at hun selv dør mens barnet blir reddet.

- Harry har fått det helt vesentlige i et menneskeliv, og det som faktisk også gir ham fortrinnet i tvekampen. Det er kjærligheten som gjør at han vil seire, konkluderer Jørgen Gaare.


DAGEN