Vil ikke fastsette verdien på et liv

Hverken helseminister Bent Høie (H) eller helsedirektør Bjørn Guldvog ønsker at politikerne skal fastsette verdien på et menneskeliv.

Det gjorde de klart overfor Dagen på konferansen om prioriteringer i helsevesenet som ble arrangert i Oslo torsdag.

– Det skal ikke være sånn at pasienten skal oppleve at det er et regnestykke de møter i møtet med helsetjenesten, sier statsråd Høie og legger til:

– Derfor må det være et helt annen rom for forståelse av prinsippet i legenes og sykepleierens møte med pasientene enn den litt mer harde tilnærming til prinsippene som brukes på systemnivå.

Anbefalinger

Helse- og omsorgsdepartementet hadde to utvalgsarbeid som la noe av grunnlaget for stortingsmeldingen om prioriteringer i helsevesenet som Stortinget vil vedta i løpet av november.

Begge utvalgene mente at det burde settes en grense for hvor mye penger samfunnet kunne bruke på et enkelt menneske.

– Det har vi sagt at vi ikke anbefaler. Den politiske beslutningen bør være knyttet til prinsippene og systemene for prioritering og hvor mye av den felles samfunnskaka helsesektoren skal ha, understreker Bent Høie.

Han legger til at beslutningen om hvor mye penger Stortinget bevilger til sektoren vil styre grensene for de som sitter med beslutningene. Og det er gjennom deres praksis den reelle grenseverdien kommer fram.

Spekulasjoner

Helse- og omsorgsministeren ser også flere potensielle negative konsekvenser av et politisk vedtak om hva et menneskeliv er verdt:

– Det ville raskt kunne utviklet seg en praksis der Stortinget fastsatte en pris som ikke sto i forhold til de ressursene de bevilget, og at man da ville få et overbud på den samtidig med at pengene ikke fulgte med. Da ville vi satt de som skulle ta de reelle beslutningene i en helt umulig situasjon.

– Det andre er at vi er overbevist om dersom vi hadde gjort det, ville vi opplevd en taktisk posisjonering opp mot den grensen fra markedet, slik at man la seg akkurat under maksgrensen, sier Høie.

– Storbritannia har innført en grense for hvor mye penger som kan brukes på den enkelte pasienten?

– Vi bruker det samme systemet som i Storbritannia, men det brukes av de som sitter og tar beslutninger, og de har muligheten til å ta en helhetsvurdering.

– Derfor er det også viktig med det skillet vi har gjort i meldingen mellom prioriteringsbeslutninger på system-og gruppenivå og prioriteringsbeslutninger i klinikk, forklarer Høie.

Klok beslutning

Helsedirektør og leder av nasjonalt råd for priorioteringer i helse- og omsorgssektoren, Bjørn Guldvog, sier at han tror regjeringen har kommet fram til en klok beslutning i denne saken.I sin innledning på konferansen uttalte han at en de framtidige utfordringene for helsesektoren vil være hva det er mulig å betale for en gitt helsegevinst.

Han avviser at han hadde prising av menneskelivet i tankene.

– Det jeg sier er at vi i framtiden vil få behandlingsmuligheter på veldig mange områder. Vi må ha en tenkning omkring hvordan vi møter framtiden.

Kan vi få større budsjetter? Eller må vi få til en utvikling innenfor de budsjettene vi har?

– Det betyr i så fall at vi må jobbe annerledes med en lang rekke ting, og det er det arbeidet som jeg mener at vi bør tenke nøye igjennom. Det kan også ha konsekvenser for hva vi tenker er mulig å betale, ikke for liv, men for legemidler, utstyr og metoder.

– Hva kan vi betale om alt blir mer effektivt?

Det er jo et naturligvis et sterkt ønske fra vår side at alt blir mer effektivt. Men vi kan ikke si at det nivået vi har valgt i dag skal kunne holde samme prisnivå. For i så fall vil kaka svelle mer enn budsjettene har rom for.

– Det jeg sier er at vi må ruste oss for dette arbeidet, og det er krevende, understreker Bjørn Guldvog.