Det blir enklere for samboere å adoptere

Barne­mi­nis­ter Inga Marte Thor­kild­sen (SV) mener loven blir mer i tråd med hvor­dan sam­fun­net har ut­vik­let seg.

Re­gje­rin­gen vil side­stil­le sam­bo­ere med ek­te­par i end­rin­gen i adop­sjons­lo­ven. Sam­ti­dig ut­set­tes det om­dis­ku­ter­te for­sla­get om å senke al­ders­gren­sen til 42 år.

- Vi skal gjøre pro­ses­sen enk­le­re i Norge. Det skal bli stør­re like­be­hand­ling og færre in­stan­ser å for­hol­de seg til for sø­ker­ne, sier Thor­kild­sen til NTB.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Re­gje­rin­gen leg­ger i førs­te om­gang opp til tre end­rin­ger:

*Par kan nå gå i gang med adop­sjons­pro­ses­sen sam­ti­dig som de fort­satt for­sø­ker å få barn ved as­sis­tert be­frukt­ning.

*Sam­bo­ere skal vur­de­res på lik linje med ek­te­par.

*Vur­de­rin­gen av sø­ke­re flyt­tes fra kom­mu­ne­ne til re­gio­ne­ne i Bar­ne-, ung­doms- og fa­mi­lie­eta­ten (Bu­f­etat).

To køer

Mange barnløse har tatt opp problemet med at man i dag ikke kan stå i to køer samtidig. Det fører til stress og uro fordi prosessene er så tidkrevende, og barnløse frykter at de kan miste muligheten til å adoptere dersom det ikke lykkes med assistert befruktning.

- Mange er engstelige for at tiden går fra dem. Det gir en annen trygghet for barnløse par å vite at de har flere muligheter ved at de også kan få en vurdering som adoptivsøkere mens de forsøker assistert befruktning, sier Thorkildsen.

Videre mener hun det er viktig å oppdatere lovverket til å gjenspeile at mange par velger å leve i samboerskap i stedet for å gifte seg. Det vesentlige er at parene vurderes ut fra samme grunnlag.

- Det er naturlig for oss så ha større grad av likebehandling mellom samboere og ektepar. Det er den veien samfunnet går, og det er naturlig å gjøre det her også så lenge det er til barnets beste. Det er helt grunnleggende, sier hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Endringen vil også gjøre det mulig å adoptere stebarn uten at man trenger å gifte seg først.

Utsetter aldersgrense

Opprinnelig foreslo Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet å senke den øvre aldersgrensen fra 45 til 42 år. Dette var blant de mest omdiskuterte punktene i høringsrunden.

Nå blir beslutningen utsatt. Spørsmålet om aldersgrensen skal i stedet vurderes i arbeidet med å utarbeide forskrift. Der vil det også fastsettes en rekke andre ting, som helseforhold, samlivets varighet, hva slags kurs man må gjennom, økonomi og vandel.

- Det viktige er at det ikke blir for stor aldersforskjell mellom foreldre og barn, og at de som skal adoptere har krefter og overskudd til å ta seg av barnet i lang tid framover, sier barneministeren.

En av grunnene til at spørsmålet om aldersgrense utsettes, er at adopsjonsprosessen i en del land nå tar lengre tid. Det skyldes at flere land har fått på plass bedre systemer for adopsjon.

Omdiskutert

Noen barnløse frykter at også her vil tiden løpe fra dem og at de når aldersgrensen mens de står i kø. I høringsrunden ble det påpekt at det også vil gjøre det vanskeligere for par i 40-årene å adoptere eldre barn, for eksempel i fem-seksårsalderen.

Departementet har også sett hen til Adopsjonsutvalgets konklusjon fra 2009. Utvalget la vekt på at lavere aldersgrense ville bety at søkerne i gjennomsnitt har redusert risiko for helseproblemer samt at adoptivforeldre ikke bør være vesentlig eldre enn foreldrene til barnets venner.

Thorkildsen vedgår at spørsmålet om å senke aldersgrensen har vært vanskelig.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

- Jeg synes det er fornuftig å ha en dynamikk i det, i og med at tiden det tar å adoptere endrer seg. Man kan endre alderskrav enklere gjennom forskrift, sier hun.

Full gjennomgang

De foreslåtte endringene er første steg i en større prosess. I fjor høst ble det satt ned et utvalg for å gjennomgå hele adopsjonsloven. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet mente imidlertid det var viktig å få ut noen av endringsforslagene raskt.

I 2011 ble det foretatt nesten 500 adopsjoner i Norge, og om lag 300 gjaldt barn fra utlandet, ifølge Statistisk sentralbyrå. De vanligste adopsjonslandene var Colombia, Kina og Sør-Korea.

De senere årene har antall utenlandsadopsjoner falt noe. Stebarnsadopsjon har ligget stabilt, mens det er gjennomført noe flere fosterbarnsadopsjoner. (©NTB)